Våre to medlemmer, Ulv og Aina Lassen, var med i et innslag på Norge Rundt på NRK fredag 27.01, fra puben «Ye Olde Bridge» på Hamar. Dette er puben til Jørn og Gunn Magdalene Helgesen som de åpnet offisielt i 2002.
Trykk på bildet for å se innslaget hos NRK 🙂
Her er også en link fra Hamar Dagblad så får dere mere info om puben:
https://www.hamar-dagblad.no/bolig/hamar/interior/apner-huspuben-for-alle/f/5-80-32800
Etter 134 år var det i 1991 slutt på ølbrygging hos Hamar Bryggeri. Vårt HCØ-medlem Harald Nordvang er med i dette historiske innslaget. Vi savner Hamar Bryggeri og det gode ølet de brygget. Kanskje kan vi få igjen Hamarpilsen, brygget med samme oppskrift som tidligere?
Klikk på bildet for å se innslaget til NRK:
«Ølet ble oppdaget ved et uhell. Uhellet besto i at det ikke var oppdaget tidligere» sier gode ølvenner. Uansett: Øl er kultur, og har derfor fulgt mennesket gjennom dets utvikling. Hvor lenge? Derom strides de lærde.
På den tid da profeten Daniel ble kastet i løvehulen, og vår egen bronsealdermann smidde halssmykker til sin kvinne, gikk ølbryggerne bare et par skritt bak selveste kong Nebukanesar under store opptog i Babylon. Å være ølbrygger var omtrent like fint som å tilhøre presteskapet. Ta det for hva det er verdt, men noen av de eldste sikre spor av øl finner man i området mellom Eufrat og Tigris. Det var her Edens have skal ha ligget.
Fra Østen vandret ølet med romere og keltere til Egypt, og derfra nordover via Hellas og Roma. Munkene gjorde ølet til Nordens vin. Omkring Karl den stores tid begynte de å bruke humle i ølet, og dermed var et viktig skritt tatt: Ølet fikk sin karakteristiske litt bitre smak, og det fikk bedre holdbarhet.
Selv om de fleste beboerne av den gamle Hamarkaupangen, takket være munkenes innsats, hadde tilgang til øl, var dette ikke like enkelt for de første innbyggerne i det nye Hamar da byen ble grunnlagt i 1849. De første skjenkesteder for brennevin dukket opp allerede første året, men det skulle gå 10 år før de kunne føye øl til sitt assortiment. Øl ble imidlertid solgt via andre kilder og «importert», i særlig grad fra Vangs Bryggeri på Åker. Selv om de fikk konkurranse fra Nerkvern Bryggeri allerede i 1850, fant Vang Bryggeri det nødvendig å etablere en iskjeller på Gråberg innen byens grenser, for å dekke etterspørselen. En av eierne, Gjestvang, startet også et nytt bryggeri, Jernbanebryggeriet, i Hamar i 1856.
«Storebroren» Hamar Bryggeri markedsførte sitt første øl 22. juni 1857. Bryggeriet var en kjempe i forhold til de andre, men konkurransen var så krevende at Hamar Bryggeri også gikk konkurs i 1868, tre år etter Jernbanebryggeriet. Eierne av Vangs Bryggeri kjøpte bedriften, og nå begynner en voldsom ekspansjonsperiode for bryggeindustrien i Hamar, under ledelse av «bryggeren» Gunerius Flakstad, som førte til at Hamar Bryggeri ved århundreskiftet var Norges største øleksportør. Over halvparten av produksjonen ble eksportert til land over hele verden.
Selv om en brygger fra Bavaria allerede i 1847 klarte å fremstille et holdbart lyst øl i Plzen, takket være bl.a. bruk av ekstremt mye humle, var det de mørke ølsorter som dominerte frem mot århundreskiftet.
I dag begynner vi å kjenne ølets hemmeligheter, bl.a. ved at vi har klart å påvise 850 av dets kjemiske komponenter. Likevel er bryggerkunsten fortsatt i utvikling, da menneskets erfaring og viten og viten stadig settes på prøve av naturens luner. Dette gjør det så spennende å nyte verdens mest fantastiske produkt.
Med den beste samvittighet kan vi, som et ledd i den ellers alvorsfyllte og kravstore hverdag, ta et skummende glass øl sammen med en kollega, venn eller nabo. Kanskje det kunne være et element i å ivareta en friere og litt letter omgangsform, og komme et steg nærmere et mer medmenneskelig og vennlig samfunn.
Bjørn Nygaard