Norøl arrangerte fredag 7. november 2003 årets juleølfestival, og som vanlig var stedet Betong som ligger i underetasjen til Chateau Neuf i Oslo. Hamars Culturelle Ølvenner var også som vanlig til stede. Litt for få var vi denne gangen, men plassert rundt reservert bord smakte vi oss gjennom det vi ble tilbudt av juleøl.

Også denne gangen dreide det seg om det sterkeste juleølet. Ringnes prioriterte i år egne arrangement, og var derfor ikke med på Norøls festival. Men det var mye annet å smake på, både norsk øl og en prøve på øl fra Estland (mener jeg å erindre). A. Le Coq Jouluporter var navnet, og smaken var slett ikke verst. Hjemmebryggerne var også til stede, og det samme var Nøgne Ø fra Grimstad med ølet God Jul. Ellers kan vi nevne Borg, CB, Fredrikstad, Hansa, Mack, Lervig (Mack), Oslo Mikrobryggeri og Aass. Vi smakte oss gjennom alt, og ikke uventet var det varierende syn på hvilket juleøl vi syntes var det beste. Men det aller meste smakte godt, og all ære til Norøl som igjen gjennomførte en fin festival.

Underholdningen var også bra, men kanskje litt høylydt for oss som ville prate litt om det ølet vi etter hvert hentet oss. Ikke så altfor sent returnerte en lystig gjeng til Hamar og The Irishman, som vanlig med Ingar bak rattet i minibussen.

Norøls juleølfestival er noe vi i styret ønsker å fokusere på, og vi satser sterkt på å få med flere neste år. Å starte juleforberedelsene på denne måten må jo være midt i blinken for ekte ølstruper som oss.

Kjell S.

Lørdag 22. november var det tid for å smake på riktig godt og sterkt øl. Men det må sies at når ølet blir for sterkt, forsvinner kanskje noe av den gode ølsmaken.

Daglig leder Ole Martin Johannesen ledet oss fra øl til øl, med detaljert informasjon om hver smaksprøve. Vi var ca. 20 til stede, og vi gikk til verket kanskje med litt forsiktig ærbødighet.

Som gode øltestere ga vi for hver øltype karakter for utseende, lukt og smak. Dette endte opp i en totalsum som skulle skille ølene fra hverandre. Selvfølgelig var vi ikke samstemte, men summerer vi alle vurderingene får vi en form for rangering fra topp til bunn. Best ut kom Samuel Smith’s Taddy Porter. Kanskje tilfeldig? Men dette var det ølet vi smakte som hadde lavest alkoholprosent (5%). Samuel Smith’s Old Brewery ligger i Tadcaster i Yorkshire i England. Taddy Porter er et mørkt overgjæret porterøl. Det er et komplekst og godt øl med en viss bitterhet og brent smak. Fra Samuel Smith smakte vi også på Imperial Stout. Denne stouten med 7% styrke, kom imidlertid lenger ned på vår skala.

Fra Estland fikk vi servert A. Le Coq Jouluporter (7,5 %). Dette porterølet er mørkebrunt på farge, gult skum og lett på smak. Med en varm og god ettersmak plasserte denne juleporteren seg på delt andreplass i vår rangering. Også på andreplass finner vi Kulmbacher Eisbock, en dobbelbock som er gjort sterkere ved innfrysning (9,2%). Ølet er brun-svart og har en utpreget maltsmak med snev av mokka i tillegg til å smake noe søtt.

Fra det tyske Kulmbacher Brauerei AG hadde vi med flere varianter. Bl.a. EKU 28. I sin tid var dette verdens sterkeste øl (11 %).

Også dette er et Eisbock-øl, men som styrken tilsier kan vi ikke si at det er lettdrikkelig. Alkoholsmaken er dominerende, og ikke uventet kom ølet et stykke ned på vår rangering.

Midt på treet finner vi Regal Christmas, et godt juleøl fra Belgia. Det er annerledes på smak enn norske juleøl, først og fremst fordi det er overgjæret og ettergjæret på flaske. Alkoholstyrken er 8,1 %. Ølet er krydret og har en lang og god ettersmak. Midt på treet finner vi også Mönchshof Weinachtsbier fra Kulmbacher (5,6 %). Som juleøl har ølet kanskje litt lite karakter. På smak er det rent og mildt, og det er mørk gull i farge. Nederst på vår rangstige kom et nytt øl fra Kulmbacher. Kapuziner Winter-Weissbier (5,4 %). Ølet er gyllent brunt og smaker kanskje litt mer av humle enn de fleste andre hveteøl.

Etter å ha smakt oss gjennom disse sterke ølslagene, gjorde det godt å kunne forsyne seg med varme retter fra kjøkkenet. Ole Martin skal ha mange takk for å ha presentert øltyper for oss som vi nok ikke daglig har på vårt bord. Og godt er kanskje det, for etter en reise fra 5- til 11 blank var det nok mange som ble ganske slitne innen vi nådde målstreken.

Kjell S.