Etter invitasjon fra innehaveren av Malungen gjestegård, Pål Inge Ransted (som også er ølklubbmedlem) ble det julebord på medlemmene i ølklubben.

Dessverre var det litt for få som hadde anledning til å være med denne gangen, men vi åtte som meldte oss på hadde et veldig koselig opphold med overnatting og et fantastisk julebord med mye god mat, også en del spesialiteter fra de dype Odalsskoger. Vertskapet gjorde alt de kunne for at vi skulle få et fantastisk opphold. I tillegg til oss åtte fra klubben var det ca. 90 andre gjester som koste seg på julebord. Etter bespisningen var det dans til levende musikk.

Da julebordet offisielt var slutt stilte Pål Inge en liten privat pub til disposisjon for oss åtte hvis vi ville fortsette ut i de små timer. Vi avsluttet hele oppholdet med en god frokost morgenen etter. Til opplysning vil jeg bekrefte at det er gulstripe på veien, så den som sa at man ikke reiste lenger avgårde enn at det fantes gulstripe på veien så er det bare å reise dit.

Til slutt vil jeg oppfordre alle medlemmene om at hvis vi får samme tilbudet neste år så meld dere på.

Rune Gihlemoen

Norøl arrangerte fredag 7. november 2003 årets juleølfestival, og som vanlig var stedet Betong som ligger i underetasjen til Chateau Neuf i Oslo. Hamars Culturelle Ølvenner var også som vanlig til stede. Litt for få var vi denne gangen, men plassert rundt reservert bord smakte vi oss gjennom det vi ble tilbudt av juleøl.

Også denne gangen dreide det seg om det sterkeste juleølet. Ringnes prioriterte i år egne arrangement, og var derfor ikke med på Norøls festival. Men det var mye annet å smake på, både norsk øl og en prøve på øl fra Estland (mener jeg å erindre). A. Le Coq Jouluporter var navnet, og smaken var slett ikke verst. Hjemmebryggerne var også til stede, og det samme var Nøgne Ø fra Grimstad med ølet God Jul. Ellers kan vi nevne Borg, CB, Fredrikstad, Hansa, Mack, Lervig (Mack), Oslo Mikrobryggeri og Aass. Vi smakte oss gjennom alt, og ikke uventet var det varierende syn på hvilket juleøl vi syntes var det beste. Men det aller meste smakte godt, og all ære til Norøl som igjen gjennomførte en fin festival.

Underholdningen var også bra, men kanskje litt høylydt for oss som ville prate litt om det ølet vi etter hvert hentet oss. Ikke så altfor sent returnerte en lystig gjeng til Hamar og The Irishman, som vanlig med Ingar bak rattet i minibussen.

Norøls juleølfestival er noe vi i styret ønsker å fokusere på, og vi satser sterkt på å få med flere neste år. Å starte juleforberedelsene på denne måten må jo være midt i blinken for ekte ølstruper som oss.

Kjell S.

Lørdag 22. november var det tid for å smake på riktig godt og sterkt øl. Men det må sies at når ølet blir for sterkt, forsvinner kanskje noe av den gode ølsmaken.

Daglig leder Ole Martin Johannesen ledet oss fra øl til øl, med detaljert informasjon om hver smaksprøve. Vi var ca. 20 til stede, og vi gikk til verket kanskje med litt forsiktig ærbødighet.

Som gode øltestere ga vi for hver øltype karakter for utseende, lukt og smak. Dette endte opp i en totalsum som skulle skille ølene fra hverandre. Selvfølgelig var vi ikke samstemte, men summerer vi alle vurderingene får vi en form for rangering fra topp til bunn. Best ut kom Samuel Smith’s Taddy Porter. Kanskje tilfeldig? Men dette var det ølet vi smakte som hadde lavest alkoholprosent (5%). Samuel Smith’s Old Brewery ligger i Tadcaster i Yorkshire i England. Taddy Porter er et mørkt overgjæret porterøl. Det er et komplekst og godt øl med en viss bitterhet og brent smak. Fra Samuel Smith smakte vi også på Imperial Stout. Denne stouten med 7% styrke, kom imidlertid lenger ned på vår skala.

Fra Estland fikk vi servert A. Le Coq Jouluporter (7,5 %). Dette porterølet er mørkebrunt på farge, gult skum og lett på smak. Med en varm og god ettersmak plasserte denne juleporteren seg på delt andreplass i vår rangering. Også på andreplass finner vi Kulmbacher Eisbock, en dobbelbock som er gjort sterkere ved innfrysning (9,2%). Ølet er brun-svart og har en utpreget maltsmak med snev av mokka i tillegg til å smake noe søtt.

Fra det tyske Kulmbacher Brauerei AG hadde vi med flere varianter. Bl.a. EKU 28. I sin tid var dette verdens sterkeste øl (11 %).

Også dette er et Eisbock-øl, men som styrken tilsier kan vi ikke si at det er lettdrikkelig. Alkoholsmaken er dominerende, og ikke uventet kom ølet et stykke ned på vår rangering.

Midt på treet finner vi Regal Christmas, et godt juleøl fra Belgia. Det er annerledes på smak enn norske juleøl, først og fremst fordi det er overgjæret og ettergjæret på flaske. Alkoholstyrken er 8,1 %. Ølet er krydret og har en lang og god ettersmak. Midt på treet finner vi også Mönchshof Weinachtsbier fra Kulmbacher (5,6 %). Som juleøl har ølet kanskje litt lite karakter. På smak er det rent og mildt, og det er mørk gull i farge. Nederst på vår rangstige kom et nytt øl fra Kulmbacher. Kapuziner Winter-Weissbier (5,4 %). Ølet er gyllent brunt og smaker kanskje litt mer av humle enn de fleste andre hveteøl.

Etter å ha smakt oss gjennom disse sterke ølslagene, gjorde det godt å kunne forsyne seg med varme retter fra kjøkkenet. Ole Martin skal ha mange takk for å ha presentert øltyper for oss som vi nok ikke daglig har på vårt bord. Og godt er kanskje det, for etter en reise fra 5- til 11 blank var det nok mange som ble ganske slitne innen vi nådde målstreken.

Kjell S.

Lørdag 13. september dro 16 stk. (med sjåfør) ut på tur i et strålende høstvær. Som en kulturell klubb vi er så var målet denne gang Valdres Gardsbryggeri A/S.

Vi ankom Fosheim hotel og hytter som ligger i Vestre Slidre, 14 km fra Fagernes, ca. kl 14 for innkvartering.

Reiste da straks videre oppover mot Volbu som ligger midt mellom Fagernes og Beitostølen. Det var enormt bratt og svingete. Etter litt guiding fra en av bygdefolket kom vi endelig frem til gardsbryggeriet. Vi ble tatt godt i mot av Tor Einar, som inviterte oss inn i det som engang hadde vært et sauefjøs, og nå var en eksisterende pub. Det ble servert to øltyper. Staut, som var en mørk ale, og Kvek som var en lys ale.

Tor Einar tok oss med på en omvisning i lokalet. All ære til den innsatsen som er lagt ned for å få et sauefjøs til å bli et bryggeri med pub. Etter at vi hadde nytt litt øl inne i puben og ute med den fine naturen, fikk vi anledning til å kjøpe med oss øl og glass. Flaskene hadde et volum på 0,75 liter eller 2 liter. De som kan og vil anbefales å lese mer om bryggeriet på hjemmesiden www.gardsbryggeriet.com.

Etter dette fine besøket dro vi tilbake til Fosheim Hotel og Hytter. Vertskapet Inger og Jarle lagde til et flott festbord for oss i et lysthus. Der ble det rakfisk/spekemat med alt tilbehør som skal til. God mat, godt drikke, godt vennskap og sosial hygge.

Underholdningen sto vi for selv, sang og gode vitser. Musikken har vi vel alle hørt bedre, men tanken var god fra vertskapet som lånte oss en cd-spiller med plater. Det hadde vært en lang dag med nye og mange inntrykk, så de fleste valgte å gå tidlig til sengs.

Søndag sto vi alle opp til en deilig frokost og var etterhvert klar for hjemreisen.

Takk til sjåfør, Ingar som fraktet oss trygt frem og tilbake (enkelte helt frem til døra) og takk til de som sto bak arrangeringen av en så fin tur.

Aud

Lørdag 16. august var dagen for sommerens store hageparty hos Fred Myhre i Stafsbergveien. Men før vi kom så langt, var det lagt opp til at deltagerne kunne være med i bilrebusløp med Hamar i sentrum. Man måtte møte opp 3 steder. Resten av oppgaven kunne løses ved hjelp av god lokalkunnskap. Til slutt skulle man ende opp med en «løsning-setning». Nå spørs det om ikke Kjell Bjerkås, som var ansvarlig for rebusen, var altfor godt kjent i byen sin. For oppgavene viste seg å være svært vanskelig å løse. Det ble pratet om at en av bilene var registrert på veg over Minnesundbrua.

Fem biler deltok, en med barn som hadde sine egne oppgaver. Vinner av rebusen ble kåret ut på kvelden, og det viste seg at det var vår eminente grillkokk Øyvind Gihlemoen som stakk av gårde med førstepremien (selvfølgelig en kasse med øl).

I hagen til Fred sto vårt nyinnkjøpte partytelt opprigget, slik at vi ikke skulle bli overrasket av vær og vind. Nå var været fint det, men teltet var godt å ha likevel. 42 stk (samt en kveldsvandrer) var møtt opp, og høydepunktet var grillingen av helstekt lam. Øyvind fikk briljere over grillen, godt hjulpet av sine håndlangere (bl.a. Rolf som hadde tatt turen fra Oslo). Undertegnede er ikke så glad i lam, men denne gangen måtte jeg bare innrømme at både lam og alt tilbehør smakte helt fortreffelig, og vel så det. Kjempetakk til deg Øyvind for innsatsen. Og til Fred som både stilte hage til disposisjon og som hadde ledet an planleggingen i arrangementkomiteen.

Men når Hamars Culturelle Ølvenner samler seg til festlig lag, er det naturlig at vi også har med oss tappekran og noe å godt å tappe i glasset. Kjell B. var bartender, og selv om det skummet rikelig av ølet, ble glasset aldri helt tomt før langt ut på mårrakvisten. Underveis svingte vi oss til variert musikk, før vi med svingmanøver etter hvert søkte oss hjemover. Nå er det bare å se fram til en rask vinter, behagelig vår og sommer ved Mjøsa; så er tiden inne for et nytt hageparty.

Kjell S

Som de fleste hadde skjønt skulle vi møtes ved statuen i Triangelen. Det passet bra, for denne gutten, som er laget av Gustav Vigeland, ble gitt til Hamar bys 50-års jubileum av dir. på Hamar Bryggeri. Per Pettersen, som selv ikke hadde anledning til å bli med, hadde «mailet» denne, samt flere andre interessante opplysninger, til Kjell S.

Vandringen var lagt opp som et rebusløp, så vi ble delt opp i grupper – 3 grupper à 4 vandrere. Det kom noen få til etter hvert, men vi burde vært flere. Været var jo bra!

Gruppe A startet på Siste Indre og ble ønsket velkommen av innehaver Helle. Hun fortalte litt om hvordan planene var for stedet framover og var veldig interessert i oss som kunder. Her fikk vi smaksprøver av et belgisk øl jeg dessverre har glemt navnet på, men det hadde i alle fall en styrke på 9%. Husk at når du er på Siste Indre og bestiller «en øl» så får du 0,4 l – men bestiller du «en halvliter», får du en halvliter.

Neste rebus førte oss til Stallgården. Der fikk vi ingen spesiell velkomst, og det var bare uteserveringen som var betjent. Neste stopp var Victoriahaven. Her var det satt fram snacks til oss. En hyggelig gest! På Ikke bare bar skulle vi spise. Maten var god og innehaveren tok seg tid til å fortelle oss om stedet. Vel verdt et besøk senere.

Da var rebusløpet slutt, men vi skulle innom Dirty Nelly også. På hvert av de stedene vi hadde vært, hadde vi fått en konvolutt med spørsmål. Disse hadde vi svart på så godt vi kunne, og resultatet fikk vi over en øl eller to på Dirty Nelly. Gruppe A vant, men de hadde jo en fordel i og med at Kjell B. var med på det laget, da det var en del ølfaglige spørsmål. Premien var 1 gratis øl til hver i gruppen på The Irishman som var oasevandringens siste stopp.

En stor takk til Kjell S. Som hadde nedlagt så mye forhåndsarbeid for å få vandringen så vellykket.

AnneMa

Alt har sin egen tid og sesong. Så også øl. Lørdag 15. mars var satt av til bokkølets hyllest. Nærmere 30 av våre medlemmer var møtt feststemte opp i Steenbergsgate for å teste årets utgave av bokkølet og samtidig få muligheten til å bli bokklærd. Det å bli bokklærd var ikke bare enkelt, spesielt vanskelig skulle det bli for alle med Rune til fornavn. Det måtte være noe med kjemien mellom dette navnet og den fortreffelige mørkebrune eleksiren. Bedre lykke neste gang!

Bokkøl er som kjent blant øl, hva portvin er blant viner. Nemlig ypperlig til blant annet desserter, bløtkake og skarpe oster. Derfor var dette nettopp menyen denne kvelden. Men før vi lot smaksløkene få utfolde seg i fri dressur blant forannevnte herligheter, måtte de skylles skikkelig rene. Dette gjorde vi bra i form av øltesting. Først en åpen og deretter en blindtest av 5 sorter bokkøl. Her var det nok mest å score for de som samarbeidet ved bordene i «gruppearbeid».

Det hele gikk ut på at vi skulle gjenkjenne de 5 sortene vi først fikk presentert, i en blindtest til slutt. Selv etter mye mørk «smørning» om bord, mener jeg å erindre at ca. halvparten av de fremmøtte gjorde seg fortjent til tittelen bokklærd. Og som seg hør og bør i store konkurranser, ble det delt ut diplomer til vinnerne.

Lørdagskvelden fortsatte med spekemat og koselig prat rundt bordene. Og som vanlig løste vi også denne gang mange «verdensproblemer», selv om vi ikke klarte Irakkrisen. Like greit kanskje, det er vel andre som er mer kompetente til nettopp det. Vi får holde oss til ølet vi.

Nok en hyggelig kveld i Kjells fantastiske hule. Noen har nok savnet «Bruktloftet» i lang tid og brøt derfor opp litt tidlig for å kanskje pusse støvet av danseskoene, eller hva vet jeg? Det er kanskje slik å være ungkar? For undertegnede er det så lenge siden at det nesten er glemt.

Takk til Lisa og Kjell for gjestfriheten.

Øyvind G.

PS: følgende ervervet seg tittelen bokklærd:
Øyvind Gihlemoen, Unni Gihlemoen, Terje Edvardsen, Geir Edvardsen, Ole Johny Løvbak, Henry Bergersen, Hans Korst, Kjell-Arne Hoel, Henning Knutsen og Fred Lasse Myhre.

Vi startet hos den enkelte deltager. Denne gangen ble vi nemlig hentet i minibuss hjemme hos den enkelte (spesialservise) ca. kl. 13:45 i et strålende vintervær. Når vi endelig var på E6, startet vi med flytende gull som vanlig. Etter en pitstopp på Jaren og noen bokser/flasker med det flytende gull, kom en glad gjeng på 12 stk. frem til Quality Hotell, Hønefoss, i toppform.

Så var det tid for ølfestival. Den startet kl. 18:00 i kjelleren på hotellet. Dette var utrolige lokaler som tidligere hadde vært bryggeri. Fra kl. 18:00 til kl. 21:00 var det smaksprøver (tror ingen klarte å smake på alt, de fleste hadde igjen bonger når de våknet på søndag). Deretter var det middag (eisbein) og mer øl. Dette var en meget hyggelig kveld, der vi også snakket med mange trivelige ølhunder fra hele østlandet. Flott opplegg av klubben på Hønefoss.

Etter en bedre frokost søndag var det tid for hjemreise. Presis kl. 11:45 sto vår faste minibussjåfør Ingar Knutsen klar med bussen. På hjemturen til Hamar hadde vi et eventyrlig flott vintervær over Lyngaseter. På veg hjemover hadde vi bare en liten stopp på Raufoss, hvor vi bl.a. kjøpte 1/2 vann til kr. 28,- og lett øl til kr. 14,-. Det hadde skjedd en utrolig forvandling i løpet av 23 timer. Takk for en hyggelig tur. Vi ser frem til den neste.

Else og Arvid

Årets generalforsamling ble avviklet 1. februar, denne gang på vårt faste tilholdssted, The Irishman. Vi var ca. 45 stk. som var med på den formelle delen, med gjennomgang av årsberetning, regnskap og utdeling av årets ærespris, 2002.

Prisen denne gang gikk til The Irishman. Det var på tide at vi på denne måten markerte det gode samarbeid vi har hatt med The Irishman i mange år. Presidenten overrakte årets øljekk til Jan Henrik, og den er som seg hør og bør plassert på selve tappekranen.

Etter matservering slapp vi til Bertil m/følge som underholdt oss utover kvelden. Dørene ble åpnet for alle da underholdningen startet, og stemningen var helt på topp, både blant klubbmedlemmer og klientell for øvrig. Dermed var nok en generalforsamling med sosialt tilsnitt vel gjennomført.

Kjell S.