Hørt på ett pissoar, et sted i Tyskland, på vei til Oktoberfest i München, sist i september:

Øl er så godt at det er en nytelse å pisse.

Da jeg først er inne på dette med pissing, særlig når øl inntas, vil jeg få referere fra boken ‘Øl Til Glede’ om dette.

Humle har en vanndrivende virkning. Hvor mange av oss øldrikkere (hedersbetegnelse) har ikke synes som det kommer mer ut enn det har gått inn? Humlen får ta skylden for dette.

Mer om humulus lupulus (humle på godt norsk): I senmiddelalderen var humle meget utbredt i Norge. I.h.t. en matrikkel fra 1667 hadde Stange alene 116 humlehager. Riktig nok er Stange en framifrå bygd, men 116 humlehager?, til ølbrygging???

Så kan man spørre seg, har humla annen hensikt i denne sammenheng enn å være vanndrivende? Selvfølgelig har den det, den gir ølet bitterhet, aroma og holdbarhet. Dessuten virker bitterstoffene beroligende og er et bra innsovningsmiddel.

Er det derfor folk som gjerne tar en øl eller tre, er rolige og avbalanserte?

Hvorfor skrive sånne selvfølgeligheter om humlen i ett klubblad for ølkjennere? Jo, det kan jo slenge at uinnvidde og potensielle nye medlemmer leser dette.

Jan-Erik

Overgjæret øl

Overgjæret øl gjærer ved temperaturer rundt 15-20°C i ca 1 uke. Når gjæringen er avsluttet, flyter gjæren opp på overflaten av brygget – derav navnet overgjæret. Overgjæret øl nytes vanligvis ved temeraturer fra 10°C til romtemperatur. Smaken er fruktig og sammensatt, og ølet har ofte en underliggende søthet.

Undergjæret øl

Undergjæret øl ble vanlig fra midten av 1800-tallet. Gjæringen foregår ved temperaturer rundt 5-10°C og varer i flere uker. Når gjæringen er ferdig, samler gjærcellene seg på bunnen av gjærkaret. Undergjæret øl serveres vanligvis ved 8-10°C. Ølet har godt preg av råvarene og tiltalende, tørr bitterhet.

Bamberg er med sine 70.000 innbyggere, en middels tysk småby.

Men Bamberg er også prototypen på en bayersk ølby.

Byen ble offisielt grunnlagt i 973, og skriftlige kilder kan fortelle at det allerede i 1093 fantes et ølutsalg i byen og at benediktinermunkene startet et bryggeri i 1122. Bamberg slår også den berømte bayerske «Reinheitsgebot» med 27 år, siden Bambergs biskop Heinrich III i 1489 proklamerte at øl kun skulle brygges av humle, malt og vann.

I 1818 hadde Bamberg 17.000 innbyggere, og 65 bryggerier brygget 40.000 hl øl.

Stadig ligger Bamberg i tet, med et årlig gjennomsnittskonsum på rundt 300 liter øl per innbygger, over det dobbelte av Tysklands gjennomsnitt.

I dag har Bamberg kun 9 bryggerier, men disse brygger et rikt utvalg av forskjellige øl. Bryggeriene virker også som ølutsalg.

De fleste selger også glass og andre ølrelaterte produkter. Flere av bryggeriene kan tilby omvisning hvis man spør, og mange kan også by på overnatting.

Vidar Johnsen

Tips og lokale skikker

• I Bamberg åpner mange kroer ved frokosttider og stenge rundt midnatt.
• Det er ikke uvanlig å finne folk som tar seg en øl eller to ved frokosttider.
• Bryggeriene virker også som ølutsalg, hvor kundene kan kjøpe med seg øl hjem. Ofte foregår salget via egen skranke eller vindu mot gårdsrommet.
• De fleste serveringssteder har en «Ruhetag» hvor de holder helt stengt eller er åpne kun en del av dagen. De vanligste dager for Ruhetag er søndag og mandag.
• Alle respektable kroer har et Stambord («Stamtisch»), som er Reservert for de faste gjestene. Bordet er gjerne merket med en spesiell plakett, oppsats eller lampe. Nåde den som setter seg ved et slikt bord uten å være invitert.
• Øl serveres som regel i halvlitere med hank som «Seidla» (glass eller keramikk) eller «Krügla» (steintøy). Det finnes også 0,33 liters glass, «Schnitt» (snitt) på 0,25 liter og «Mass» (mål) på 1 liter.
• Ølet serveres som regel kaldt på 7-9 C. For de som ikke liker ølet så kaldt, finnes det «ølvarmere». De fleste steder er dette en vannkoker av type stålspiral som settes ned i glasset en kort stund.

De viktigste øltypene som brygges i Bamberg

Vollbier
Ett kraftig, godt maltet og humlet øl, med god balansert bitterhet og lett sødme. Normalt mørk gylden, men kan variere som både mørk og lys.

Lagerbier, Kellerbier, Ungespundet
Mindre maltpreget, men mer humlet enn vollbier. Ufiltrert. Og derfor litt grumset. Serveres ofte rett fra fatet i Steintøyseidler. Ungespundet betyr «uten spuns», dvs. at ølet er gjæret og lagret i fat som ikke er lukket. Ølet har derfor et lavt kullsyreinnhold.

Märzen
Tradisjonelt et øl som ble brygget om våren før det ble for varmt og så lagret kaldt til høstens festligheter som for eksempel Oktoberfesten. Betegner nå gjerne en noe sterkere lagerøl.

Bockbier, Festbier
Sterke og kraftige øl som brygges til høytider. Bockbier selges fra midten av oktober til jula er over (eller det er tomt for øl).

Rauchbier
Er det ølet som har bidratt mest til Bambergs rykte, og enkelte har beskrevet smaken som flytende bacon. Rauchbier er en mørk, middelskraftig øl. Den karakteristiske røyksmaken kommer av at malten er tørket over ild av bøkeved.

Radler
Lettøl, lett og alkoholsvakt lagerøl.

Pils
Siden pils er et «must» brygges den også i Bamberg. Men ikke alle bryggerier følger helt typestandarden.

Weissbier, Weizenbier
Også en nykommer i Bamberg etter påvirkning fra München. Det er et overgjæret hveteøl og finnes både som filtrert og ufiltrert.