Fredag 20. april fikk vi besøk fra Atna bryggeri. I samarbeid med Steve Evans på Siste Indre, kunne Fritjof Loen presentere bryggeriet sammen med et omfattende ølutvalg.

Vi var mange fra HCØ som hadde møtt opp denne kvelden på Siste Indre, og prøvesmakingen som etterfulgte foredraget fra Fritjof falt i særdeles god smak. På alle måter. Å bli enige om hvilket øl som var å foretrekke, var ikke enkelt. Og det skal det heller ikke være. Hvert øl har sitt eget liv, sin egen historie og sin egen smak. Og det er mangfoldet og det å våge å prøve ut nye sorter, som gjør at smaksopplevelsen også stadig utvikler seg.

Vi takker Fritjof fra Atna og Steve fra Siste Indre for en fin ølkveld, med mye god informasjon og enda mer godt øl å smake på.

Bilder fra den tradisjonelle grillfesten ved flyplassen, høsten 2006:

Bilder fra HCØs tur til Ålesund sommeren 2006:

Tekst: Grethe Aaraas Bjørndal

I tider da vin og cognac regnes for å være fiiint folks drikke, hevder mange at ølet ufortjent har havnet i bakleksa. I følge Hamars Culturelle Ølvenner er øl en viktig del av både den norske og den europeiske tradisjonen. Øl er kultur.

I kjelleren til norgesmester i hjemmebrygging, Kjell Bjerkås er det innredet en pub med standard langt over den gjennomsnittlige kjellerpuben. 95 kvadrat med kultur og historie. Veggene er prydet med ølflasker fra alle verdenshjørner. Hyllemeter på hyllemeter. Denne kvelden er puben åsted for en høytidelighet i regi av klubben: Det tredje bokkølsymposium i deres historie.

Et tredvetalls menn og kvinner er samlet rundt bordene i kjelleren hos Kjell. Rundt bordene serveres det bokkøl. Ikke til hygge – foreløpig.

Sammen med ølet får medlemmene egne ark for å beskrive ølets karakteristika: Smak, lukt, farge… Fire typer norsk bokkøl skal de bli kjent med i løpet av ganske kort tid. Til tross for høy ølfaktor er det underlig stille og rolig rundt bordene. Det smakes, luktes, noteres og tenkes.

Om et par timer skal fantastene ta blindtesten som kan gi dem tittelen Bokklærd. Da gjelder det å ha notatene i orden.

Testen er utarbeidet av Norøl og medlemmene skal for første gang utføre den alene. Tidligere år har flere kunnet samarbeide om å få plassert riktig bryggerinavn på riktig glass. I år er det hver for seg selv. Det gjelder å ha bekjempet vårens forkjølelse og ha alle sansene i orden. Dette er viktig.

Ole Johny Løvbak er av dem som tar testen på alvor. Han har vært med i klubben nesten siden oppstarten i 1994, og har tidligere gjort seg bemerket for sin fine gane. Han mener dette blir vanskelig. Verre enn forventet. Den samme Klagesangen høres ved de fleste bordene:
– Dette blir nærmest håpløst, det er jo likt alt sammen!

Tida for å bli kjent med ølet er ute og flaskene bæres bort. Stemningen og praten øker i takt med at matkøen minker. Nå er det tid for sosialt samvær! Praten går rundt den forestående konkurransen:
– Var Mack og Aas litt like i smaken?
– Så du fargeforskjell?

Marianne Korst fra Bekkelaget er et av medlemmene i klubben. Hun stortrives i miljøet og priser den åpne stemninga:
– Her er folk i alle aldre og fra alle samfunnslag. Interessen for norsk kulturdrikk er fellesnevneren.
Når man først er medlem her, er det lett å få gode og nære venner. Det har Marianne selv opplevd. Som de fleste andre i klubben er hun opptatt av å tørke støvet av ølet:
– Få det på bordet i flere sammenhenger og ta opp kampen med vinen.

Kjell Bjerkås forteller at det først i 1998 ble lovlig å brygge øl hjemme. Tre år senere gikk han av med seieren for beste trappistøl fra hjemmebryggeri.
– Du kan brygge øl på nesten hva som helst, hevder han, og forteller at det i middelalderen var mange som kunne takke øl-bryggerne for livet:
– Vannet var gjerne skrekkelig forurenset, mens ølet var rent. Og i store mengder. Gulatingsloven satte ned strenge straffer for den som ikke brygget øl som pålagt. I 1516 kom det en ny lov som regulerte ølbrygging. Den ble innført i Bayern i Tyskland først, og ble adoptert av norske myndigheter etter kort tid. Loven kalles Renhetsloven, og fastslo at det var forbudt å ha andre ingredienser enn vann, humle, malt og gjær i ølet. I 1987 ble loven opphevet her i landet.

Kjell Storlykken er visepresident i ølklubben. Han kommer mot den lille bardisken og rister på hodet. Dette bokkølsymposiet kommer til å gå den veien høna sparker – for hans del. Han smiler bredt likevel. Tar det ikke så høytidelig egentlig… eller?? Det er kveldens vertskap, Kjell Bjerkås, som er ansvarlig for kveldens store blindtest. Han, og han alene vet hvilke glass som inneholder de ulike bokkøltypene.

Ole Johny Løvbak er første mann i ilden. På et ark med hans navn på, er det avbildet fire rundinger. En runding for hvert glass med bokkøl. Hvilket er hvilket? Han forbereder seg som en idrettsutøver. Finner roen. Puster skikkelig et par ganger før han setter seg ved bordet. Ølet holder akkurat 11 grader.

Ole Johny er alvorlig og starter med luktesansen. Nesa oppi hvert av de fire glassene. Et smil kan skimtes, og minst ett bryggerinavn kommer på papiret. Lukter igjen. Lukker øynene og tenker hardt. Et nytt navn er på plass.

Ole Johny studerer glassene på brettet. Nøye, og med spissede øyenbryn. Smilet skimtes på nytt og han noterer på arket sitt igjen. Notatene strykes ut.

Smaksløkene er hans neste verktøy i jakten på diplomet som vil titulere ham som bokklærd. Som en vinsmaker går han løs på ølet. Små slurker med lukkede øyne. Han spytter ikke ut. Det er ingen antydninger til smil i ansiktet hans. Han himler nesten umerkelig med øynene, mens han kjenner at forskjellene mellom bokkøltypene sakte er visket ut.

Han skriver på arket igjen, og bevegelsene hans er brå.
– Nei, ferdig, sier han da han brått reiser seg. Han er spent, men magefølelsen er ikke god. Overhodet.

Visepresident Kjell har fulgt med i spenning. Om litt er det han som skal i ilden. Først skal han åpne komvolutten med svararket tilhørende Ole Johny:
– And the winner is…
Ole Johny krymper seg. Han er forberedt på feil. Kjell trenger ikke fortelle resultatet. Kroppsspråket røper at Ole Johny sine anelser stemte.

Det ble klapp på skuldra etter et tappert smil for fotografen. Ole Johny går gjennom resultatene mens han rister på hodet – dette var rett og slett for vanskelig.

Kun fem av i alt 26 som deltok i bokkølsymposiet besto testen. Knut Tore Kristiansen, Kjell Storlykken, Jan Brede Knutsen, Hans Korst, Henriette Matheson Holager.

Bilder fra den tradisjonelle grillfesten ved flyplassen, høsten 2005:

Det kreves et stort mannskap for å gjennomføre HCØs årlige ølfestival i Strandgateparken, og som takk for hjelpen ble dugnadsgjengen sendt ut på tur:

Tradisjonen tro dro ølklubben ut på vandring. 25 kulturhungrige medlemmer møtte opp på Skysstasjonen i Hamar lørdag 15. mai.

Der sto en flott veteranbuss anno 1954, bunkret med iskaldt leskende øl, verdig en ølklubb og ventet på oss. Motorkassa fungerte som bardisk og ble betjent av Kjell’ene. Ferden gikk ut på den Hedmarkske landsbygda via Furnesvegen, Øvre Vang, Ilseng, Romedal og Stange på både gode gammeldagse grusveier og litt mer komfortable traseer. Kartleseren, for øvrig ansatt i kartavdelingen til Eidsiva, hadde problemer med GPS’n, men høylytt assistanse fra «innfødte» førte oss til slutt frem til Atlungstad Brenneri.

Vi ble møtt av driftsleder Asbjørn Holstad som guidet oss gjennom potetens lange ferd til edle dråper. Atlungstad Brenneri har vært i drift de to siste årene som «reserveanlegg» med 3 ansatte. Disse tre bidrar til at 10 kg potet blir en liter 96 % sprit, som Arcus betaler den nette sum av 13 kroner pr. liter. Staten har dermed sikret seg en god avanse når råspriten pr. flaske blir ca. 4 kroner; og alle vet jo hva en flaske koster i polhyllene. Det ble også mulighet for en smaksprøve i spritlageret. Der var det lagret 30 000 liter med mandelpotetsprit som ingen visste hva skulle brukes til. Kanskje en ide for Arne Brimi?

Etter omvisningen i produksjonen gikk vi inn i museet hvor vi fikk titte på en samling klenodier fra brennerihistorien. Det ble servert øl og akevitt mens Arne Olstad underholdt med muntre historier og allsang. Stemningen var høy og latteren satt løst. Som takk for omvisningen og underholdningen ble det delt ut akevitt og medlemsskap i Ølstrupene. Etter avslutningen på Atlungstad måtte sulten stilles med pizza på Pizzanini. Kvelden ble avsluttet med ølsmaking på Siste Indre.

Hanne B.

En god ting kan man gjerne gjenta, og det var det vi gjorde lørdag 13. mars. Da besøkte vi for andre gang Akevisitten i Løten.

Denne gangen var det Gotmar Rustad selv som stod for fremføringa, selvfølgelig. For Gotmar startet 5. juni 2003 et rekordforsøk der han hver dag i løpet av et helt år personlig fremfører minst en forestilling.

Gotmar bekler alle 6 rollene, fra bonden som leverer poteter, destillatøren, legen, avholdsmannen og til slutt den helt spesielle laboranten. Forestillingen varte vel en time, og vi som tilskuere (eller heller deltakere?) ble dratt aktivt med gjennom brenneriets og akevittens historie. Denne gangen var det klubbmedlem Ola fra Brumunddal som måtte spille potet. En kjempefin forestilling der latteren satt løst mang en gang. Anbefales på det sterkeste til de som ennå ikke har opplevd Gotmar i fri utfoldelse.

Kvelden avsluttet vi med gryterett, øl og akevitt på The Irishman.

Kjell S.

Nå i jubileumsåret 2004 var vi så heldige å få låne Gildehallen hos Ringnes Bryggeri til gjennomføring av generalforsamlingen. Selv om det bare var den 9. generalforsamlingen, var det stas å føle litt jubileumsstemning i lokalene til det gamle og ærverdige Hamar Bryggeri. Vi retter en stor takk til Ringnes og Stein Rune Bakke. Også for den gode forpleining vi fikk, og som vi så absolutt visste å benytte oss av.

Dagen var lørdag 31. januar, og denne gangen satte vi ny rekord i deltakerantall for noe klubbarrangement gjennomført så langt. Hele 66 medlemmer var innom, og da fyllte vi godt opp i lokalene. Den formelle delen brukte vi ikke så lang tid på, og avslutningsvis var det en ære og glede å overrekke årets øljekk til Ole og Marion, først og fremst for den kjempejobben de har gjort for oss i forbindelse med alle Danmarksturene. En hilsen også til våre Danske venner og medlemmer som også har bidratt så mye på disse turene.

Vi forsynte oss etterpå med Pål Inges nydelige koldtbord, og jammen fikk vi ikke et lite tilbakeblikk på våres utenlandsturer, servert av Per Pettersen, som ikke har vært med på en eneste av disse turene? Men moro var det. Utdrag av kåseriet vil dukke opp avisa i tiden fremover. Les kåseriet her: HCØ 10 år av Per Pettersen

Bernt Wold og Roy Carstens underholdt oss etter hvert med lokale viser og mye skjemt. En riktig fulltreffer var dette. Som vanlig i Gildehallen trakk vi oss tilbake før det ble så altfor sent, og vi i styret håper dette var med på å bidra til en god start på jubileumsåret for dere.

Kjell S.