Betraktninger fra medlem nr. 208, fra bygda der syd

Hørt på ett pissoar, et sted i Tyskland, på vei til Oktoberfest i München, sist i september:

Øl er så godt at det er en nytelse å pisse.

Da jeg først er inne på dette med pissing, særlig når øl inntas, vil jeg få referere fra boken ‘Øl Til Glede’ om dette.

Humle har en vanndrivende virkning. Hvor mange av oss øldrikkere (hedersbetegnelse) har ikke synes som det kommer mer ut enn det har gått inn? Humlen får ta skylden for dette.

Mer om humulus lupulus (humle på godt norsk): I senmiddelalderen var humle meget utbredt i Norge. I.h.t. en matrikkel fra 1667 hadde Stange alene 116 humlehager. Riktig nok er Stange en framifrå bygd, men 116 humlehager?, til ølbrygging???

Så kan man spørre seg, har humla annen hensikt i denne sammenheng enn å være vanndrivende? Selvfølgelig har den det, den gir ølet bitterhet, aroma og holdbarhet. Dessuten virker bitterstoffene beroligende og er et bra innsovningsmiddel.

Er det derfor folk som gjerne tar en øl eller tre, er rolige og avbalanserte?

Hvorfor skrive sånne selvfølgeligheter om humlen i ett klubblad for ølkjennere? Jo, det kan jo slenge at uinnvidde og potensielle nye medlemmer leser dette.

Jan-Erik