1994 – 1996

Det var det året, året da vi viste verden vinterveien, året da Gro forkynte at «det er typisk norsk å være god», året da vi for andre gang sa nei til Europa. Det var 15 år siden folkeaksjonen med sine 220.000 medlemmer klarte å forhindre utvanning av pilsen. Det var 4 år siden Pilsens Venner ble stiftet, og året etter at Norøl – Norske Ølvenners Landsforbund – så dagens lys. Det var nærmere 100 ølklubber registrert i Kongeriket. Alle med felles mål å bevare vår kulturarv, som ølet var og som det for alltid vil bli uavhengig av alle mørkemenn som vil ha drikken til en viss plass.

Så nå var det på tide at også Hamars befolkning kom på banen. I juni ble det innkalt til møte på Bibliotekbaren for å se om det var grunnlag for å starte en ølklubb i Hamar. Fremmøtet ble bra, 30-40 personer, hvorav 3 kvinner. Lite kvinner hvis du spør meg, men det skulle vise seg at de hadde øl i nesa, for 2 av dem ble valgt inn i styret. «Jeg kom hit for sosialt samvær» var første reaksjon fra den nyvalgte leder, Hilde Kjønhaug. I denne første reaksjonen ligger mye av hele grunnlaget for vår felles kulturarv som ølet i aller høyeste grad er en del av.

Første halvåret var aktivt med mange styremøter for å etablere klubben, ambisiøs møtekalender med onsdagsmøter på Bibliotekbaren og fredagstreffer på andre puber. HCØ var også representert på den første ølkongress i regi av Pilsens Venner dette året.


Den første festtivalen i regi av Pilsens Venner. Vi var der.

Vi innledet samarbeid med Ringnes. Det var ikke noe uttalt ønske om å bli en venneforening, men bryggeriet var vårt nærmeste. Ringnes var behjelpelig på mange måter og vi ble flere ganger invitert til forskjellige tilstelninger i Gildehallen på Hamar Bryggeri.

Bibliotekbaren som fast tilholdssted varte ikke lenge, så allerede i 1995 ble The Irishman det nye stamsted og er det fortsatt! Inne i det andre året var det fortsatt stor aktivitet i styrerommene, men medlemsmassen og aktivitetene skrumpet inn. Fast møtekveld ble den første fredagen i måneden, og er det fortsatt.

Årets ølfestival måtte også kaste inn håndkleet pga fortolkningskaos i etater som skal gi tillatelser og bevillinger til arrangementer av denne typen. Men allerede i januar 1996 var Ølfestivalen på plass, det ble faktisk 2 festivaler det året. På den hjemlige arena ble det valgt ny leder. Medlemsmassen ble stadig mindre og stoppet ikke før den var nede i 10 – ti – medlemmer!! Deretter var det bare en vei?