Tekst: Grethe Aaraas Bjørndal
I tider da vin og cognac regnes for å være fiiint folks drikke, hevder mange at ølet ufortjent har havnet i bakleksa. I følge Hamars Culturelle Ølvenner er øl en viktig del av både den norske og den europeiske tradisjonen. Øl er kultur.
I kjelleren til norgesmester i hjemmebrygging, Kjell Bjerkås er det innredet en pub med standard langt over den gjennomsnittlige kjellerpuben. 95 kvadrat med kultur og historie. Veggene er prydet med ølflasker fra alle verdenshjørner. Hyllemeter på hyllemeter. Denne kvelden er puben åsted for en høytidelighet i regi av klubben: Det tredje bokkølsymposium i deres historie.
Et tredvetalls menn og kvinner er samlet rundt bordene i kjelleren hos Kjell. Rundt bordene serveres det bokkøl. Ikke til hygge – foreløpig.
Sammen med ølet får medlemmene egne ark for å beskrive ølets karakteristika: Smak, lukt, farge… Fire typer norsk bokkøl skal de bli kjent med i løpet av ganske kort tid. Til tross for høy ølfaktor er det underlig stille og rolig rundt bordene. Det smakes, luktes, noteres og tenkes.
Om et par timer skal fantastene ta blindtesten som kan gi dem tittelen Bokklærd. Da gjelder det å ha notatene i orden.
Testen er utarbeidet av Norøl og medlemmene skal for første gang utføre den alene. Tidligere år har flere kunnet samarbeide om å få plassert riktig bryggerinavn på riktig glass. I år er det hver for seg selv. Det gjelder å ha bekjempet vårens forkjølelse og ha alle sansene i orden. Dette er viktig.
Ole Johny Løvbak er av dem som tar testen på alvor. Han har vært med i klubben nesten siden oppstarten i 1994, og har tidligere gjort seg bemerket for sin fine gane. Han mener dette blir vanskelig. Verre enn forventet. Den samme Klagesangen høres ved de fleste bordene:
– Dette blir nærmest håpløst, det er jo likt alt sammen!
Tida for å bli kjent med ølet er ute og flaskene bæres bort. Stemningen og praten øker i takt med at matkøen minker. Nå er det tid for sosialt samvær! Praten går rundt den forestående konkurransen:
– Var Mack og Aas litt like i smaken?
– Så du fargeforskjell?
Marianne Korst fra Bekkelaget er et av medlemmene i klubben. Hun stortrives i miljøet og priser den åpne stemninga:
– Her er folk i alle aldre og fra alle samfunnslag. Interessen for norsk kulturdrikk er fellesnevneren.
Når man først er medlem her, er det lett å få gode og nære venner. Det har Marianne selv opplevd. Som de fleste andre i klubben er hun opptatt av å tørke støvet av ølet:
– Få det på bordet i flere sammenhenger og ta opp kampen med vinen.
Kjell Bjerkås forteller at det først i 1998 ble lovlig å brygge øl hjemme. Tre år senere gikk han av med seieren for beste trappistøl fra hjemmebryggeri.
– Du kan brygge øl på nesten hva som helst, hevder han, og forteller at det i middelalderen var mange som kunne takke øl-bryggerne for livet:
– Vannet var gjerne skrekkelig forurenset, mens ølet var rent. Og i store mengder. Gulatingsloven satte ned strenge straffer for den som ikke brygget øl som pålagt. I 1516 kom det en ny lov som regulerte ølbrygging. Den ble innført i Bayern i Tyskland først, og ble adoptert av norske myndigheter etter kort tid. Loven kalles Renhetsloven, og fastslo at det var forbudt å ha andre ingredienser enn vann, humle, malt og gjær i ølet. I 1987 ble loven opphevet her i landet.
Kjell Storlykken er visepresident i ølklubben. Han kommer mot den lille bardisken og rister på hodet. Dette bokkølsymposiet kommer til å gå den veien høna sparker – for hans del. Han smiler bredt likevel. Tar det ikke så høytidelig egentlig… eller?? Det er kveldens vertskap, Kjell Bjerkås, som er ansvarlig for kveldens store blindtest. Han, og han alene vet hvilke glass som inneholder de ulike bokkøltypene.
Ole Johny Løvbak er første mann i ilden. På et ark med hans navn på, er det avbildet fire rundinger. En runding for hvert glass med bokkøl. Hvilket er hvilket? Han forbereder seg som en idrettsutøver. Finner roen. Puster skikkelig et par ganger før han setter seg ved bordet. Ølet holder akkurat 11 grader.
Ole Johny er alvorlig og starter med luktesansen. Nesa oppi hvert av de fire glassene. Et smil kan skimtes, og minst ett bryggerinavn kommer på papiret. Lukter igjen. Lukker øynene og tenker hardt. Et nytt navn er på plass.
Ole Johny studerer glassene på brettet. Nøye, og med spissede øyenbryn. Smilet skimtes på nytt og han noterer på arket sitt igjen. Notatene strykes ut.
Smaksløkene er hans neste verktøy i jakten på diplomet som vil titulere ham som bokklærd. Som en vinsmaker går han løs på ølet. Små slurker med lukkede øyne. Han spytter ikke ut. Det er ingen antydninger til smil i ansiktet hans. Han himler nesten umerkelig med øynene, mens han kjenner at forskjellene mellom bokkøltypene sakte er visket ut.
Han skriver på arket igjen, og bevegelsene hans er brå.
– Nei, ferdig, sier han da han brått reiser seg. Han er spent, men magefølelsen er ikke god. Overhodet.
Visepresident Kjell har fulgt med i spenning. Om litt er det han som skal i ilden. Først skal han åpne komvolutten med svararket tilhørende Ole Johny:
– And the winner is…
Ole Johny krymper seg. Han er forberedt på feil. Kjell trenger ikke fortelle resultatet. Kroppsspråket røper at Ole Johny sine anelser stemte.
Det ble klapp på skuldra etter et tappert smil for fotografen. Ole Johny går gjennom resultatene mens han rister på hodet – dette var rett og slett for vanskelig.
Kun fem av i alt 26 som deltok i bokkølsymposiet besto testen. Knut Tore Kristiansen, Kjell Storlykken, Jan Brede Knutsen, Hans Korst, Henriette Matheson Holager.
