Det kreves et stort mannskap for å gjennomføre HCØs årlige ølfestival i Strandgateparken, og som takk for hjelpen ble dugnadsgjengen sendt ut på tur:
Alle innlegg av admin
Hamar Arbeiderblads reportasje fra ølfestivalen 2005
Hamars egen ølfestival – God stemning, trass regn
Et godt voksent publikum satte pris på variert musikk og skummende drikke i glasset under Hamars andre ølfestival i helga.
Tekst: Eli Haugen
HAMAR: Hamars Culturelle Ølfestival ble arrangert for første gang i fjor, i anledning ølklubbens 10-årsjubileum. Publikumsmessig ble det en suksess, og ølvennene bestemte seg derfor for å forsøke å gjenta suksessen i år.
Været var ikke på ølfolkets side i år. Både gråvær og regn la nok en liten demper på oppslutningen lørdag kveld, Norge – Italia-kampen det samme.
Øl i regnvær
Men Bernt Matheson og Kjell Storlykken, henholdsvis president og visepresident i Hamars Culturelle Ølvenner, som står bak arrangementet i samarbeid med puben Irishman, er godt fornøyd med festivalen, været tatt i betraktning.
I teltene som var satt opp fikk de plass til 400 mennesker i ly for regnet, med kjærkomne varmelamper. 640 mennesker var innom gjerdene fredag kveld. I løpet av lørdag var det mellom 1.500 og 1.600 mennesker innom. Totalt sett var besøket på nivå med i fjor.
Fem øltyper
Ølklubben bød i år på øltyper som norsk pils, norsk bayer, irsk stout, irsk ale og tysk hveteøl, som er én øltype mindre enn i fjor. Da sa ølvennene at de ville begynne i det små og satse på å få med flere øltyper etter hvert.
– Hvorfor har dere ikke utvidet utvalget og i tillegg satset på noen mer ukjente og spennende øltyper?
– Det vil vi gjerne, men vi har ikke kapasitet, sier arrangementsjef Jan Brede Knutsen og utdyper:
– Av markedsmessige hensyn vil ikke Ringnes tappe andre bryggeriers øl fra sine kraner. Da måtte vi ha ei vogn til , og det krever flere frivillige, Et annet norsk bryggeri ble forespurt om å komme, men takket nei, Men vi vil se på å øke utvalget til neste år, sier Knutsen.
Det sosiale viktigst
Heller enn å utvikle den ølfaglige delen, satser ølklubben på underholdning. I år var det kontinuerlig musikk og underholdning fra scenen under hele festivalen. Krag Jørgensen band var lørdagens hovedattraksjon.
– Vi vil favne flest mulig. Det er det sosiale og den gode stemningen som er viktigst. Å kombinere det brede, folkelige med det rent ølfaglige har ikke latt seg gjøre, sier Matheson.
Ølklubben holder hardt på ikke å ta inngangspenger. Det store underholdningsprogrammet lot seg gjøre fordi artistene stilte beskjedne honorarkrav. 40 av ølkubbens medlemmer stilte opp på dugnad for å få festivalen i havn.
– Dette gjør vi for å skape liv og røre i byen. Tilbakemeldinger vi fikk etter i fjor, var at dette er noe folk savner i Hamar, sier Knutsen.
Ølvennene har allerede bestemt seg for å lage en ny festival til neste år.
Årets Øljekk 2004
2004 |
Siste Indre |
|---|---|
| Siste Indre, ved Ole Martin Johannesen og Steve Evans, for deres offensive satsing på å tilby mer enn 40 ølslag fra hele verden. Noe serveres fra fat, mens det mest spennende kanskje er å finne i kjøleskapet bak disken. Prisvinnerne har også satt i gang egen temakveld om ølsmaking. | |
Betraktninger fra medlem nr. 208, fra bygda der syd
Hørt på ett pissoar, et sted i Tyskland, på vei til Oktoberfest i München, sist i september:
Øl er så godt at det er en nytelse å pisse.
Da jeg først er inne på dette med pissing, særlig når øl inntas, vil jeg få referere fra boken ‘Øl Til Glede’ om dette.
Humle har en vanndrivende virkning. Hvor mange av oss øldrikkere (hedersbetegnelse) har ikke synes som det kommer mer ut enn det har gått inn? Humlen får ta skylden for dette.
Mer om humulus lupulus (humle på godt norsk): I senmiddelalderen var humle meget utbredt i Norge. I.h.t. en matrikkel fra 1667 hadde Stange alene 116 humlehager. Riktig nok er Stange en framifrå bygd, men 116 humlehager?, til ølbrygging???
Så kan man spørre seg, har humla annen hensikt i denne sammenheng enn å være vanndrivende? Selvfølgelig har den det, den gir ølet bitterhet, aroma og holdbarhet. Dessuten virker bitterstoffene beroligende og er et bra innsovningsmiddel.
Er det derfor folk som gjerne tar en øl eller tre, er rolige og avbalanserte?
Hvorfor skrive sånne selvfølgeligheter om humlen i ett klubblad for ølkjennere? Jo, det kan jo slenge at uinnvidde og potensielle nye medlemmer leser dette.
Jan-Erik
Overgjæret og undergjæret øl
Overgjæret øl
Overgjæret øl gjærer ved temperaturer rundt 15-20°C i ca 1 uke. Når gjæringen er avsluttet, flyter gjæren opp på overflaten av brygget – derav navnet overgjæret. Overgjæret øl nytes vanligvis ved temeraturer fra 10°C til romtemperatur. Smaken er fruktig og sammensatt, og ølet har ofte en underliggende søthet.
Undergjæret øl
Undergjæret øl ble vanlig fra midten av 1800-tallet. Gjæringen foregår ved temperaturer rundt 5-10°C og varer i flere uker. Når gjæringen er ferdig, samler gjærcellene seg på bunnen av gjærkaret. Undergjæret øl serveres vanligvis ved 8-10°C. Ølet har godt preg av råvarene og tiltalende, tørr bitterhet.
Ølbyen Bamberg
Bamberg er med sine 70.000 innbyggere, en middels tysk småby.
Men Bamberg er også prototypen på en bayersk ølby.
Byen ble offisielt grunnlagt i 973, og skriftlige kilder kan fortelle at det allerede i 1093 fantes et ølutsalg i byen og at benediktinermunkene startet et bryggeri i 1122. Bamberg slår også den berømte bayerske «Reinheitsgebot» med 27 år, siden Bambergs biskop Heinrich III i 1489 proklamerte at øl kun skulle brygges av humle, malt og vann.
I 1818 hadde Bamberg 17.000 innbyggere, og 65 bryggerier brygget 40.000 hl øl.
Stadig ligger Bamberg i tet, med et årlig gjennomsnittskonsum på rundt 300 liter øl per innbygger, over det dobbelte av Tysklands gjennomsnitt.
I dag har Bamberg kun 9 bryggerier, men disse brygger et rikt utvalg av forskjellige øl. Bryggeriene virker også som ølutsalg.
De fleste selger også glass og andre ølrelaterte produkter. Flere av bryggeriene kan tilby omvisning hvis man spør, og mange kan også by på overnatting.
Vidar Johnsen
Tips og lokale skikker
• I Bamberg åpner mange kroer ved frokosttider og stenge rundt midnatt.
• Det er ikke uvanlig å finne folk som tar seg en øl eller to ved frokosttider.
• Bryggeriene virker også som ølutsalg, hvor kundene kan kjøpe med seg øl hjem. Ofte foregår salget via egen skranke eller vindu mot gårdsrommet.
• De fleste serveringssteder har en «Ruhetag» hvor de holder helt stengt eller er åpne kun en del av dagen. De vanligste dager for Ruhetag er søndag og mandag.
• Alle respektable kroer har et Stambord («Stamtisch»), som er Reservert for de faste gjestene. Bordet er gjerne merket med en spesiell plakett, oppsats eller lampe. Nåde den som setter seg ved et slikt bord uten å være invitert.
• Øl serveres som regel i halvlitere med hank som «Seidla» (glass eller keramikk) eller «Krügla» (steintøy). Det finnes også 0,33 liters glass, «Schnitt» (snitt) på 0,25 liter og «Mass» (mål) på 1 liter.
• Ølet serveres som regel kaldt på 7-9 C. For de som ikke liker ølet så kaldt, finnes det «ølvarmere». De fleste steder er dette en vannkoker av type stålspiral som settes ned i glasset en kort stund.
De viktigste øltypene som brygges i Bamberg
Vollbier
Ett kraftig, godt maltet og humlet øl, med god balansert bitterhet og lett sødme. Normalt mørk gylden, men kan variere som både mørk og lys.
Lagerbier, Kellerbier, Ungespundet
Mindre maltpreget, men mer humlet enn vollbier. Ufiltrert. Og derfor litt grumset. Serveres ofte rett fra fatet i Steintøyseidler. Ungespundet betyr «uten spuns», dvs. at ølet er gjæret og lagret i fat som ikke er lukket. Ølet har derfor et lavt kullsyreinnhold.
Märzen
Tradisjonelt et øl som ble brygget om våren før det ble for varmt og så lagret kaldt til høstens festligheter som for eksempel Oktoberfesten. Betegner nå gjerne en noe sterkere lagerøl.
Bockbier, Festbier
Sterke og kraftige øl som brygges til høytider. Bockbier selges fra midten av oktober til jula er over (eller det er tomt for øl).
Rauchbier
Er det ølet som har bidratt mest til Bambergs rykte, og enkelte har beskrevet smaken som flytende bacon. Rauchbier er en mørk, middelskraftig øl. Den karakteristiske røyksmaken kommer av at malten er tørket over ild av bøkeved.
Radler
Lettøl, lett og alkoholsvakt lagerøl.
Pils
Siden pils er et «must» brygges den også i Bamberg. Men ikke alle bryggerier følger helt typestandarden.
Weissbier, Weizenbier
Også en nykommer i Bamberg etter påvirkning fra München. Det er et overgjæret hveteøl og finnes både som filtrert og ufiltrert.
Øl på andre språk
| Arabisk | beereh (biræ) |
| Baskerland | garagardoa |
| Hviterussland | piva |
| Tsjetjenia | jij |
| Kina (Mandarin) | pi jiu |
| Danmark | øl |
| England | beer, ale |
| Færøyene | bjor |
| Gaelic (Scotland) | leann (lionn), beòir |
| Tyskland | bier, beer |
| Hellas | mpìra (bira), z_thos |
| Hawaii | pia |
| Hebraisk | beera |
| Ungarn | sör |
| Indonesia | bir |
| Irland | beoir |
| Italia | birra |
| Japan | biiru |
| Korea | mek-ju |
| Finnland | vuola |
| Latin | cerevisia, cervisia |
| Latvia | alus |
| Luganda | bbiya |
| Isle of Man | ihune, beer |
| Nepal | biyar |
| Occitan (Provencal) | bièra |
| Persisk | ab’jo |
| Papua New Guinea | bia |
| Polen | piwo |
| Portugal | cerveja |
| Quechua | sirbisa |
| Sesotho | jwala |
| Swahili | bia, pombe |
| Tagalog | serbesa |
| Volapük | bil |
| Wales | cwrw |
| Xhosa | ibhiye |
| Zulu | utshwala |
Godt øl – en gammel tradisjon
«Ølet ble oppdaget ved et uhell. Uhellet besto i at det ikke var oppdaget tidligere» sier gode ølvenner. Uansett: Øl er kultur, og har derfor fulgt mennesket gjennom dets utvikling. Hvor lenge? Derom strides de lærde.
På den tid da profeten Daniel ble kastet i løvehulen, og vår egen bronsealdermann smidde halssmykker til sin kvinne, gikk ølbryggerne bare et par skritt bak selveste kong Nebukanesar under store opptog i Babylon. Å være ølbrygger var omtrent like fint som å tilhøre presteskapet. Ta det for hva det er verdt, men noen av de eldste sikre spor av øl finner man i området mellom Eufrat og Tigris. Det var her Edens have skal ha ligget.
Fra Østen vandret ølet med romere og keltere til Egypt, og derfra nordover via Hellas og Roma. Munkene gjorde ølet til Nordens vin. Omkring Karl den stores tid begynte de å bruke humle i ølet, og dermed var et viktig skritt tatt: Ølet fikk sin karakteristiske litt bitre smak, og det fikk bedre holdbarhet.
Selv om de fleste beboerne av den gamle Hamarkaupangen, takket være munkenes innsats, hadde tilgang til øl, var dette ikke like enkelt for de første innbyggerne i det nye Hamar da byen ble grunnlagt i 1849. De første skjenkesteder for brennevin dukket opp allerede første året, men det skulle gå 10 år før de kunne føye øl til sitt assortiment. Øl ble imidlertid solgt via andre kilder og «importert», i særlig grad fra Vangs Bryggeri på Åker. Selv om de fikk konkurranse fra Nerkvern Bryggeri allerede i 1850, fant Vang Bryggeri det nødvendig å etablere en iskjeller på Gråberg innen byens grenser, for å dekke etterspørselen. En av eierne, Gjestvang, startet også et nytt bryggeri, Jernbanebryggeriet, i Hamar i 1856.
«Storebroren» Hamar Bryggeri markedsførte sitt første øl 22. juni 1857. Bryggeriet var en kjempe i forhold til de andre, men konkurransen var så krevende at Hamar Bryggeri også gikk konkurs i 1868, tre år etter Jernbanebryggeriet. Eierne av Vangs Bryggeri kjøpte bedriften, og nå begynner en voldsom ekspansjonsperiode for bryggeindustrien i Hamar, under ledelse av «bryggeren» Gunerius Flakstad, som førte til at Hamar Bryggeri ved århundreskiftet var Norges største øleksportør. Over halvparten av produksjonen ble eksportert til land over hele verden.
Selv om en brygger fra Bavaria allerede i 1847 klarte å fremstille et holdbart lyst øl i Plzen, takket være bl.a. bruk av ekstremt mye humle, var det de mørke ølsorter som dominerte frem mot århundreskiftet.
I dag begynner vi å kjenne ølets hemmeligheter, bl.a. ved at vi har klart å påvise 850 av dets kjemiske komponenter. Likevel er bryggerkunsten fortsatt i utvikling, da menneskets erfaring og viten og viten stadig settes på prøve av naturens luner. Dette gjør det så spennende å nyte verdens mest fantastiske produkt.
Med den beste samvittighet kan vi, som et ledd i den ellers alvorsfyllte og kravstore hverdag, ta et skummende glass øl sammen med en kollega, venn eller nabo. Kanskje det kunne være et element i å ivareta en friere og litt letter omgangsform, og komme et steg nærmere et mer medmenneskelig og vennlig samfunn.
Bjørn Nygaard
JUBILEUMSTUR TIL MÜNCHEN 2004
Torsdag 22. september 2004 var det 41 spente ølvenner som gikk på bussen på Hamar Skysstasjon. Endelig hadde dagen kommet som så mange hadde ventet på. Ølklubben var på tur til oktoberfestivalen i München. Som tradisjonen tro åpnet baren da bussen nådde E-6. Stemningen i bussen ble bra etter hvert.
Jan Erik var sjåfør, og på denne turen skulle vi ha med guide. Torunn, som guiden het, ble plukket opp i Oslo. På Oslokaia sto også de tre siste medlemmene som skulle være med på turen og ventet på oss.
Vi hadde en fin tur med båten til Kiel med felles middag ombord. Etter å ha fylt opp bussen med leskende drikke, startet vi dagen etter på turen sydover. Det var en lang etappe, 650 km før vi var fremme i Koblenz som var første overnattingsplass. En del stopper ble det imidlertid underveis, med innlagt lunsj hvor vi fikk servert en deilig varmrett med drikke til. I Koblenz var det felles middag etter innsjekking på hotellet. Noen tok det med ro om kvelden mens andre gikk ut for å sjekke forholdene.
Lørdag var det lagt opp til en rundtur i Koblenz med omegn. Denne besto blant annet i et besøk på slottet Burg Elz. Det er jo mange slott i dette området, men det sies at Burg Elz er kanskje Tysklands flotteste. Det var båttur på Mosel, og til slutt et besøk på en vingård med vinsmaking. Det var en flott tur med fint vær. De som ikke var med på turen ruslet rundt i Koblenz, og fant sikkert mange spennende puber.
Etter å ha spist en god frokost søndag morgen, var vi igjen klare for ny transportetappe på 495 km. Turens høydepunkt nærmet seg, München og oktoberfestivalen. Det ble en del stopper også denne dagen, inkludert lunsj med servering av en deilig varmrett.
Etter innsjekking på hotellet i München, var det felles middag. Noen valgte å gå på festivalen allerede denne kvelden, mens andre tok det med ro. Hotellet lå veldig sentralt, gangavstand til festivalområdet og sentrum med gågate.
Mandag var det for de som ønsket det mulig å bli med bussen på en tur til Østerrike. Første stopp var Garmisch Parten Kirchen, hvor vi selvfølgelig besøkte hoppanlegget. Det var artig å se. Reiste så videre til Østerrike, hvor vi besøkte Zeefeld og Innsbruck. I Innsbruck var vi inne i en katolsk kirke. Den var helt utrolig flott.
Vel tilbake i München var det festivalområdet som måtte besøkes. Det var enormt, det ble sagt at det var 14 telt på området, og det største teltet rommet 10.000 mennesker. Det var musikk, sang og skåling over en lav sko. Kjempestemning var det.
Tirsdag var det sightseeing i München med en svensktalende lokal guide. Vi stoppet i Olympiaparken og tok heisen opp i tårnet. Det var fin utsikt, selv om det var noe dis denne dagen. Vi fikk se mye av München på turen, og om kvelden var det å gå til festivalen igjen, hvor det var samme stemning som kveldene før.
Onsdag morgen var det å begynne på hjemturen, men vi hadde mye å se frem til fortsatt. Første stopp var Bamberg. Det er en meget gammel by med et gammelt rådhus som var flott å se på. Ellers var det mange bryggerier med egne puber. Mange hadde sett fram til å komme til Bamberg. Skuffelsen var derfor stor da det viste seg at vi ikke hadde fått overnatting på det hotellet vi var lovet. Hotellet vi fikk lå en halvtimes spasertur fra sentrum, mens det hotellet som vi skulle ha overnattet på lå midt i byens kjerne, med gangavstand til det meste. Vi ville ikke la dette få ødelegge turen, så vi tok det med godt humør og gjorde det beste ut av oppholdet. Bamberg viste seg å være en by som det frister å besøke ved en senere anledning.
Neste overnattingssted var i Celle, som vi kom til etter en busstur på 435 km. En del stopper ble det også denne dagen, både for beinstrekking og lunsj. Vel fremme i Celle var det middag på hotellet, og de fleste gikk en tur på byen etter middagen. Celle var også en spennende by som kan være verd å besøke igjen.
Fredag skulle vi kjøre til Kiel, en strekning på 215 km. Vi stoppet i Lubeck, hvor vi blant annet spiste lunsj. Overraskelsen var stor da presidenten dukket opp på restauranten hvor vi ventet på å få servert maten. Han ble møtt med stående applaus av oss alle. Etter lunsjen var det tid for shopping. De fleste handlet nok julemarsipanen på marsipanutsalget. Det var et enormt utvalg av forskjellig marsipanfigurer. Artig å se.
Vel fremme i Kiel var det å sjekke inn på båten. Det var felles middag om kvelden. Vi ankom Gøteborg 0900 om morgenen. Det ventet da en lang kjøretur før vi var hjemme i Hamar, men med allsang og konkurranser gikk turen veldig raskt. Vel hjemme på Hamar kl 1700 var alle enige om at dette hadde vært en flott tur.
Med Jan Erik som sjåfør var vi trygge på kjøringen, og med Torunn som guide fikk vi vite mye om Tyskland og Østerrike som kanskje ikke var kjent av de fleste.
Takk for en flott tur.
Ruth Inger
2004: Hamars Culturelle Ølvenner – 10 år!
2004 var et svært begivenhetsrikt år for Hamars Culturelle Ølvenner. Klubben fylte 10 år, og det måtte markeres.
Det store løftet ble gjennomføringen av jubileumsfestivalen i Strandgateparken, 4. og 5. juni. Etter dager med frynsete nerver, ble bryggeristreiken avlyst i rett tid og vi fikk fatt i det ølet som trengtes til arrangementet. Jan Henrik fra Irishman styrte ølserveringen med fast hånd, og festivaldeltakerne hadde anledning til å smake på hele 6 alternative ølsorter. I tillegg serverte vi festivalpølser rett fra grillen. Værgudene var sånn passe med oss. Noe kjølig, men heldigvis fritt for nedbør.
Fra scenen i et av de 4 teltene hadde vi musikk og underholdning både fredag og lørdag. Vi nevner St. Halvards (veterankorpset) og Hamar Dameorkester. Og tyrolermusikk fra «de navnløse». Krag Jørgensens Band spilte for oss fredagskvelden, mens Vandrerne var hovedattraksjon lørdagskveld. Det svingte av musikken, og stemningen var helt på topp.
Ølstrupene hadde egen stand med presentasjon av klubben og ikke minst fremvisning av bryggeriutstyr og hjemmebrygging av eget festivaløl. I den anledning hadde vi besøk også fra Norbrygg.
Vi regner med at ca. 2000 var innom festivalen i løpet av helga, og både ølklubben og Irishman satt igjen med et lite, men dog pent overskudd. Uten å love for mye, antyder vi at vi prøver oss med ny festival allerede til sommeren.
Vi ønsker å rette en stor takk til arrangementskomiteen, Jan Brede og Ole, som la ned et omfattende arbeid for at festivalen kunne gjennomføres. Og ikke minst takk også til alle klubbmedlemmer som stilte opp på dugnad. Både som vakter, til rydding, til ølservering og til grilling. Vi var over 45 som var engasjert, og uten all denne positive ståpåviljen kunne vi ikke ha gjennomført festivalen.
Som en liten takk for innsatsen, serverte vi øl og pølser til dugnadsgjengen hjemme hos Hilde og Jan Brede, lørdag 27. august.
Kjell S.