Tradisjonen tro dro ølklubben ut på vandring. 25 kulturhungrige medlemmer møtte opp på Skysstasjonen i Hamar lørdag 15. mai.

Der sto en flott veteranbuss anno 1954, bunkret med iskaldt leskende øl, verdig en ølklubb og ventet på oss. Motorkassa fungerte som bardisk og ble betjent av Kjell’ene. Ferden gikk ut på den Hedmarkske landsbygda via Furnesvegen, Øvre Vang, Ilseng, Romedal og Stange på både gode gammeldagse grusveier og litt mer komfortable traseer. Kartleseren, for øvrig ansatt i kartavdelingen til Eidsiva, hadde problemer med GPS’n, men høylytt assistanse fra «innfødte» førte oss til slutt frem til Atlungstad Brenneri.

Vi ble møtt av driftsleder Asbjørn Holstad som guidet oss gjennom potetens lange ferd til edle dråper. Atlungstad Brenneri har vært i drift de to siste årene som «reserveanlegg» med 3 ansatte. Disse tre bidrar til at 10 kg potet blir en liter 96 % sprit, som Arcus betaler den nette sum av 13 kroner pr. liter. Staten har dermed sikret seg en god avanse når råspriten pr. flaske blir ca. 4 kroner; og alle vet jo hva en flaske koster i polhyllene. Det ble også mulighet for en smaksprøve i spritlageret. Der var det lagret 30 000 liter med mandelpotetsprit som ingen visste hva skulle brukes til. Kanskje en ide for Arne Brimi?

Etter omvisningen i produksjonen gikk vi inn i museet hvor vi fikk titte på en samling klenodier fra brennerihistorien. Det ble servert øl og akevitt mens Arne Olstad underholdt med muntre historier og allsang. Stemningen var høy og latteren satt løst. Som takk for omvisningen og underholdningen ble det delt ut akevitt og medlemsskap i Ølstrupene. Etter avslutningen på Atlungstad måtte sulten stilles med pizza på Pizzanini. Kvelden ble avsluttet med ølsmaking på Siste Indre.

Hanne B.

En god ting kan man gjerne gjenta, og det var det vi gjorde lørdag 13. mars. Da besøkte vi for andre gang Akevisitten i Løten.

Denne gangen var det Gotmar Rustad selv som stod for fremføringa, selvfølgelig. For Gotmar startet 5. juni 2003 et rekordforsøk der han hver dag i løpet av et helt år personlig fremfører minst en forestilling.

Gotmar bekler alle 6 rollene, fra bonden som leverer poteter, destillatøren, legen, avholdsmannen og til slutt den helt spesielle laboranten. Forestillingen varte vel en time, og vi som tilskuere (eller heller deltakere?) ble dratt aktivt med gjennom brenneriets og akevittens historie. Denne gangen var det klubbmedlem Ola fra Brumunddal som måtte spille potet. En kjempefin forestilling der latteren satt løst mang en gang. Anbefales på det sterkeste til de som ennå ikke har opplevd Gotmar i fri utfoldelse.

Kvelden avsluttet vi med gryterett, øl og akevitt på The Irishman.

Kjell S.

Nå i jubileumsåret 2004 var vi så heldige å få låne Gildehallen hos Ringnes Bryggeri til gjennomføring av generalforsamlingen. Selv om det bare var den 9. generalforsamlingen, var det stas å føle litt jubileumsstemning i lokalene til det gamle og ærverdige Hamar Bryggeri. Vi retter en stor takk til Ringnes og Stein Rune Bakke. Også for den gode forpleining vi fikk, og som vi så absolutt visste å benytte oss av.

Dagen var lørdag 31. januar, og denne gangen satte vi ny rekord i deltakerantall for noe klubbarrangement gjennomført så langt. Hele 66 medlemmer var innom, og da fyllte vi godt opp i lokalene. Den formelle delen brukte vi ikke så lang tid på, og avslutningsvis var det en ære og glede å overrekke årets øljekk til Ole og Marion, først og fremst for den kjempejobben de har gjort for oss i forbindelse med alle Danmarksturene. En hilsen også til våre Danske venner og medlemmer som også har bidratt så mye på disse turene.

Vi forsynte oss etterpå med Pål Inges nydelige koldtbord, og jammen fikk vi ikke et lite tilbakeblikk på våres utenlandsturer, servert av Per Pettersen, som ikke har vært med på en eneste av disse turene? Men moro var det. Utdrag av kåseriet vil dukke opp avisa i tiden fremover. Les kåseriet her: HCØ 10 år av Per Pettersen

Bernt Wold og Roy Carstens underholdt oss etter hvert med lokale viser og mye skjemt. En riktig fulltreffer var dette. Som vanlig i Gildehallen trakk vi oss tilbake før det ble så altfor sent, og vi i styret håper dette var med på å bidra til en god start på jubileumsåret for dere.

Kjell S.

Etter invitasjon fra innehaveren av Malungen gjestegård, Pål Inge Ransted (som også er ølklubbmedlem) ble det julebord på medlemmene i ølklubben.

Dessverre var det litt for få som hadde anledning til å være med denne gangen, men vi åtte som meldte oss på hadde et veldig koselig opphold med overnatting og et fantastisk julebord med mye god mat, også en del spesialiteter fra de dype Odalsskoger. Vertskapet gjorde alt de kunne for at vi skulle få et fantastisk opphold. I tillegg til oss åtte fra klubben var det ca. 90 andre gjester som koste seg på julebord. Etter bespisningen var det dans til levende musikk.

Da julebordet offisielt var slutt stilte Pål Inge en liten privat pub til disposisjon for oss åtte hvis vi ville fortsette ut i de små timer. Vi avsluttet hele oppholdet med en god frokost morgenen etter. Til opplysning vil jeg bekrefte at det er gulstripe på veien, så den som sa at man ikke reiste lenger avgårde enn at det fantes gulstripe på veien så er det bare å reise dit.

Til slutt vil jeg oppfordre alle medlemmene om at hvis vi får samme tilbudet neste år så meld dere på.

Rune Gihlemoen

Norøl arrangerte fredag 7. november 2003 årets juleølfestival, og som vanlig var stedet Betong som ligger i underetasjen til Chateau Neuf i Oslo. Hamars Culturelle Ølvenner var også som vanlig til stede. Litt for få var vi denne gangen, men plassert rundt reservert bord smakte vi oss gjennom det vi ble tilbudt av juleøl.

Også denne gangen dreide det seg om det sterkeste juleølet. Ringnes prioriterte i år egne arrangement, og var derfor ikke med på Norøls festival. Men det var mye annet å smake på, både norsk øl og en prøve på øl fra Estland (mener jeg å erindre). A. Le Coq Jouluporter var navnet, og smaken var slett ikke verst. Hjemmebryggerne var også til stede, og det samme var Nøgne Ø fra Grimstad med ølet God Jul. Ellers kan vi nevne Borg, CB, Fredrikstad, Hansa, Mack, Lervig (Mack), Oslo Mikrobryggeri og Aass. Vi smakte oss gjennom alt, og ikke uventet var det varierende syn på hvilket juleøl vi syntes var det beste. Men det aller meste smakte godt, og all ære til Norøl som igjen gjennomførte en fin festival.

Underholdningen var også bra, men kanskje litt høylydt for oss som ville prate litt om det ølet vi etter hvert hentet oss. Ikke så altfor sent returnerte en lystig gjeng til Hamar og The Irishman, som vanlig med Ingar bak rattet i minibussen.

Norøls juleølfestival er noe vi i styret ønsker å fokusere på, og vi satser sterkt på å få med flere neste år. Å starte juleforberedelsene på denne måten må jo være midt i blinken for ekte ølstruper som oss.

Kjell S.

Lørdag 22. november var det tid for å smake på riktig godt og sterkt øl. Men det må sies at når ølet blir for sterkt, forsvinner kanskje noe av den gode ølsmaken.

Daglig leder Ole Martin Johannesen ledet oss fra øl til øl, med detaljert informasjon om hver smaksprøve. Vi var ca. 20 til stede, og vi gikk til verket kanskje med litt forsiktig ærbødighet.

Som gode øltestere ga vi for hver øltype karakter for utseende, lukt og smak. Dette endte opp i en totalsum som skulle skille ølene fra hverandre. Selvfølgelig var vi ikke samstemte, men summerer vi alle vurderingene får vi en form for rangering fra topp til bunn. Best ut kom Samuel Smith’s Taddy Porter. Kanskje tilfeldig? Men dette var det ølet vi smakte som hadde lavest alkoholprosent (5%). Samuel Smith’s Old Brewery ligger i Tadcaster i Yorkshire i England. Taddy Porter er et mørkt overgjæret porterøl. Det er et komplekst og godt øl med en viss bitterhet og brent smak. Fra Samuel Smith smakte vi også på Imperial Stout. Denne stouten med 7% styrke, kom imidlertid lenger ned på vår skala.

Fra Estland fikk vi servert A. Le Coq Jouluporter (7,5 %). Dette porterølet er mørkebrunt på farge, gult skum og lett på smak. Med en varm og god ettersmak plasserte denne juleporteren seg på delt andreplass i vår rangering. Også på andreplass finner vi Kulmbacher Eisbock, en dobbelbock som er gjort sterkere ved innfrysning (9,2%). Ølet er brun-svart og har en utpreget maltsmak med snev av mokka i tillegg til å smake noe søtt.

Fra det tyske Kulmbacher Brauerei AG hadde vi med flere varianter. Bl.a. EKU 28. I sin tid var dette verdens sterkeste øl (11 %).

Også dette er et Eisbock-øl, men som styrken tilsier kan vi ikke si at det er lettdrikkelig. Alkoholsmaken er dominerende, og ikke uventet kom ølet et stykke ned på vår rangering.

Midt på treet finner vi Regal Christmas, et godt juleøl fra Belgia. Det er annerledes på smak enn norske juleøl, først og fremst fordi det er overgjæret og ettergjæret på flaske. Alkoholstyrken er 8,1 %. Ølet er krydret og har en lang og god ettersmak. Midt på treet finner vi også Mönchshof Weinachtsbier fra Kulmbacher (5,6 %). Som juleøl har ølet kanskje litt lite karakter. På smak er det rent og mildt, og det er mørk gull i farge. Nederst på vår rangstige kom et nytt øl fra Kulmbacher. Kapuziner Winter-Weissbier (5,4 %). Ølet er gyllent brunt og smaker kanskje litt mer av humle enn de fleste andre hveteøl.

Etter å ha smakt oss gjennom disse sterke ølslagene, gjorde det godt å kunne forsyne seg med varme retter fra kjøkkenet. Ole Martin skal ha mange takk for å ha presentert øltyper for oss som vi nok ikke daglig har på vårt bord. Og godt er kanskje det, for etter en reise fra 5- til 11 blank var det nok mange som ble ganske slitne innen vi nådde målstreken.

Kjell S.

Lørdag 13. september dro 16 stk. (med sjåfør) ut på tur i et strålende høstvær. Som en kulturell klubb vi er så var målet denne gang Valdres Gardsbryggeri A/S.

Vi ankom Fosheim hotel og hytter som ligger i Vestre Slidre, 14 km fra Fagernes, ca. kl 14 for innkvartering.

Reiste da straks videre oppover mot Volbu som ligger midt mellom Fagernes og Beitostølen. Det var enormt bratt og svingete. Etter litt guiding fra en av bygdefolket kom vi endelig frem til gardsbryggeriet. Vi ble tatt godt i mot av Tor Einar, som inviterte oss inn i det som engang hadde vært et sauefjøs, og nå var en eksisterende pub. Det ble servert to øltyper. Staut, som var en mørk ale, og Kvek som var en lys ale.

Tor Einar tok oss med på en omvisning i lokalet. All ære til den innsatsen som er lagt ned for å få et sauefjøs til å bli et bryggeri med pub. Etter at vi hadde nytt litt øl inne i puben og ute med den fine naturen, fikk vi anledning til å kjøpe med oss øl og glass. Flaskene hadde et volum på 0,75 liter eller 2 liter. De som kan og vil anbefales å lese mer om bryggeriet på hjemmesiden www.gardsbryggeriet.com.

Etter dette fine besøket dro vi tilbake til Fosheim Hotel og Hytter. Vertskapet Inger og Jarle lagde til et flott festbord for oss i et lysthus. Der ble det rakfisk/spekemat med alt tilbehør som skal til. God mat, godt drikke, godt vennskap og sosial hygge.

Underholdningen sto vi for selv, sang og gode vitser. Musikken har vi vel alle hørt bedre, men tanken var god fra vertskapet som lånte oss en cd-spiller med plater. Det hadde vært en lang dag med nye og mange inntrykk, så de fleste valgte å gå tidlig til sengs.

Søndag sto vi alle opp til en deilig frokost og var etterhvert klar for hjemreisen.

Takk til sjåfør, Ingar som fraktet oss trygt frem og tilbake (enkelte helt frem til døra) og takk til de som sto bak arrangeringen av en så fin tur.

Aud