President Ola Andersen ønsket 70 medlemmer velkommen,- og de vanlige styresakene ble gjennomgått og godkjent.  Som vanlig ble arrangementet delt i to; en formell del og en sosial del.  Sissel Hansen, kasserer, valgte å trekke seg,- og inn kom Anstein Brein.  Vårt dataekspert, Andreas Borgen, ble tildelt Årets Øljekk 2015,- for utvikling av vår hjemmeside og designet for bannere, Cashlesskort og beachflagg,- til bruk under bl.a. Ølfestivalen. Vel fortjent og gratulerer.   Vi fikk informasjon av festivalsjefen,- Hilde Kjønhaug om årets Ølfestival,- den 13. i rekken. Nytt i år: Vi skal ha vårt eget festivaløl. Dette brygget skal vi utvikle sammen med vår hovedsamarbeidspartner Aass bryggeri. Det vil også bli samarbeide med 4 microbryggerier,- samt en leverandør av «bryggesaker».  Så var det mat og godt drikke og til slutt,- musikk av Romedalsgutta. Takk til arrangementskomiteen som igjen har gjort en utmerket jobb.

Stemningsbilder

Da har den nye komiteen i ølfaglig komite i HCØ gjennomført sitt første arrangement på selveste klubbkvelden den 5. februar 2016.

Det var 37 nysgjerrige øl interesserte som møtte opp i tillegg var ølfaglig komite og Iren fra arrangementskomiteen til stede, totalt var vi 45 stykker.

Som seg hør og bør startet vi kvelden med en velkomst øl. (Frydenlund Fatøl)

Denne kvelden førte oss ut i et cruise med flere flotte ankomststeder, om det ikke var så veldig mye sjøvann på hvert sted var det i hvert fall dyktige bryggerier med fuktige produkter.

Ved alle ankomststeder ble det serverte en ostebit som var tilpasset hvert øl. Rune G informerte litt om ost og øl før vi startet vårt cruise. Det var satt frem fat med ost på hvert bord som skulle tilpasses ølet vi smakte underveis.

Vi cruiset oss fra en pilsner i Flensburg til en Imperial Stout i San Diego i California, tilbake til Europa for en avslutning med en Ode Gueze.

Kjell Storlykken var Kaptein på skuta og førte oss fra den ene fantastiske havnen etter den andre, hvor Ole Johny guidet oss gjennom det våte element på en fantastisk måte med Kjell Bjerkås sitt bekreftende nikk og kommentarer.

Vi var innom seks ankomststeder, vi startet i Flensburg med en pilsner, deretter styrte vi skuten til Krombacher, fortsatt i Tyskland for en Krombacher Weizen. (Det gikk vel mest på luftskip mellom de stedene). Ved de to stedene pratet Ole Johny om henholdsvis malt og humle med en innlevelse som gjorde det veldig interessant.

Vi fortsatte ferden i vann og på land til fotballens øy Storbritannia, nærmere bestemt til Tadcaster og Samuel Smiths Old Brewery, der vi smakte på en Winter Welcome Ale, en English Strong Ale. Vi smakte på ølet mens Ole Johny fortalte om gjærets egenskaper og betydning i ølet.

Det fungerte å seile i vann og på land så vi tok en tur tilbake til Belgia for Trappist øl, nærmere bestemt en Achel, Trappist (Belgisk) Bruin. Tilbake i Belgia fant Ole Johny like godt ut at han ville snakke om vann, (vi var egentlig mest interessert i øl) men med Ole Johny i prateform var det interessant å høre om vannets betydning for ølets karakter. Kjell B snakket litt om forskjellig trappistøl.

Nei, nå måtte vi stoppe opp og drikke litt, vi hadde faktisk tatt oss tid til det i hver «havn» Nå trengte vi å fylle opp lagrene litt for det ventet en lang seilas foran oss helt til USAs vestkyst nærmere bestemt Chico i California, der ventet en typisk Amerikansk IPA, Torpedo Extra IPA. Mens vi smakte på IPA`n oppsummerte Ole Johny temaet humle, gjær, malt og vann (Renhetslova).

Ølfaglig komité fikk til en diskusjon sammen med medlemmene om hovedalternativer for øl, hva skiller «grovt» de ulike «ølsalg». Undergjæret/overgjæret, hvete øl-lyst/mørkt, generelt mørkt/lyst. Ale/IPA/Saison/Belgisk wit/fruktøl, lager/porter/stout etc.

Vi fortsatte ferden i USA, vi seilte over sanddynene, nærmere bestemt til San Diego til et bryggeri som heter Ale Smith Brewing Company. Vi fikk smake en imperial stout som heter Speedway Stout. Kjell B snakket litt om forskjellen på Ale og Stout og de forskjellige egenskapene de hadde, og opprinnelsen til de to ølene.

Etter USA besøket satte vi snuten hjemover mot Europa og nærmere bestemt St Pieters Leeuwvlezenbeek i Belgia, til et bryggeri som heter Brouwerij Lindemans for en smak av Oude Queue Covee Rene. Det er en Lambic-Gueuze.

Praten gikk livlig rundt bordene blant de fremmøtte og dette ble en vellykket kveld.

Komiteen vil takke alle som møtte opp til denne kvelden, det var ikke siste kvelden med denne typen arrangement.

Vi vil også takke vertskapet for Røhne gården for at de stiller den til rådighet for oss.

På vegne av ølfaglig komité: Rune Gihlemoen

Niels-Petter Ruud ønsket velkommen til en fullsatt sal av øl og historie interesserte medlemmer. Vi fikk nybakt brød fra Tante Gerda med egg og ansjos, leverpostei og bacon,- samt sylte. Altså «historisk mat» som passet til øl.

Tidligere statsarkivar og nå historiker Per- Øivind Sandberg kåserte om historien fra Røhnegården som var ferdig bygd i 1851,- samt bryggerier i Hamar området. I denne salen var det dansekvelder med brennevinsutsalg og de måtte stenge relativt tidlig på kvelden,- klokka 22. Det var bakerne i Hamar som fikk først selge øl. Øl og brød! J Røhnegården ble også brukt som turnhall og teater sal. I 1853 ble Vangs Ølbryggeri etablert som ble ledet av Andreas Sælid. Like etter ble et bryggeri åpnet i Br.dal av Tore «Fortæremeg» Bjerke. Gjestvang bryggeri åpnet i 1855 og solgt til Jernbanebryggeriet i 1865. I 1856 ble Hamar bryggeri bygget og de eksporterte øl til Tyskland. I 1890 årene eksporterte de til bl.a. Kina, India, Panama og Bolivia. Nå var de den største øleksportør i Norge. I 1889 deltok de på verdensutstillingen i Paris og åpningen av Eiffeltårnet,- og Hamar Bryggeri vant gullmedaljen for godt øl. Hamar Bryggeri sluttet med ølproduksjon i 1991.

Ragnar Dyresen leste «underfulle» dikt fra sin siste bok og festivalsjefen Hilde Kjønhaug informerte om årets Ølfestival på Stortorget den 2. til 4. juni. Bl.a. skal Aass bryggeri hjelpe oss med et eget festivaløl,- som vi skal være med på å utvikle. Det var en interessant ettermiddag i Røhnegården.