Det var det året, året da vi viste verden vinterveien, året da Gro forkynte at «det er typisk norsk å være god», året da vi for andre gang sa nei til Europa. Det var 15 år siden folkeaksjonen med sine 220.000 medlemmer klarte å forhindre utvanning av pilsen. Det var 4 år siden Pilsens Venner ble stiftet, og året etter at Norøl – Norske Ølvenners Landsforbund – så dagens lys. Det var nærmere 100 ølklubber registrert i Kongeriket. Alle med felles mål å bevare vår kulturarv, som ølet var og som det for alltid vil bli uavhengig av alle mørkemenn som vil ha drikken til en viss plass.

Så nå var det på tide at også Hamars befolkning kom på banen. I juni ble det innkalt til møte på Bibliotekbaren for å se om det var grunnlag for å starte en ølklubb i Hamar. Fremmøtet ble bra, 30-40 personer, hvorav 3 kvinner. Lite kvinner hvis du spør meg, men det skulle vise seg at de hadde øl i nesa, for 2 av dem ble valgt inn i styret. «Jeg kom hit for sosialt samvær» var første reaksjon fra den nyvalgte leder, Hilde Kjønhaug. I denne første reaksjonen ligger mye av hele grunnlaget for vår felles kulturarv som ølet i aller høyeste grad er en del av.

Første halvåret var aktivt med mange styremøter for å etablere klubben, ambisiøs møtekalender med onsdagsmøter på Bibliotekbaren og fredagstreffer på andre puber. HCØ var også representert på den første ølkongress i regi av Pilsens Venner dette året.

Den første festtivalen i regi av Pilsens Venner. Vi var der.

Vi innledet samarbeid med Ringnes. Det var ikke noe uttalt ønske om å bli en venneforening, men bryggeriet var vårt nærmeste. Ringnes var behjelpelig på mange måter og vi ble flere ganger invitert til forskjellige tilstelninger i Gildehallen på Hamar Bryggeri.

Bibliotekbaren som fast tilholdssted varte ikke lenge, så allerede i 1995 ble The Irishman det nye stamsted og er det fortsatt! Inne i det andre året var det fortsatt stor aktivitet i styrerommene, men medlemsmassen og aktivitetene skrumpet inn. Fast møtekveld ble den første fredagen i måneden, og er det fortsatt.

Årets ølfestival måtte også kaste inn håndkleet pga fortolkningskaos i etater som skal gi tillatelser og bevillinger til arrangementer av denne typen. Men allerede i januar 1996 var Ølfestivalen på plass, det ble faktisk 2 festivaler det året. På den hjemlige arena ble det valgt ny leder. Medlemsmassen ble stadig mindre og stoppet ikke før den var nede i 10 – ti – medlemmer!! Deretter var det bare en vei?

..og den gikk oppover. Nye koster og nye arrangementer fikk flere til å komme til klubben. Medlemstallet nærmet seg 50. Det ble bl.a. arrangert ølkjennerkurs med 30 deltakere og utdannet ølinstruktør fra Aass Bryggeri. Vi reiste på Ølfestival i Spectrum og hadde arrangement i Gildehallen, hvor årets juleølsorter ble presentert og servert sammen med pølser kokt i bokkøl!

Det var planlagt tur til Riga dette året, men den måtte utsettes til 1998. Som startet med vedtak om å lage vimpler med HCØ logo som skal pryde alle verdige besøkte etablissementer. I mars fikk klubben besøk av DØV(e)koret, eller var det Humlekoret fra Drammens Ølets Venner?

Det var nå stor forventning til klubbens første utenlandstur. Den skulle gå til Riga i Latvia hvor bl.a. Aldaris bryggeriet ble besøkt. 25 deltakere fikk en flott opplevelse, og forhåpentligvis smakte ølet i Latvia godt? Det går i alle fall rykter om at et planlagt styremøte ikke fikk full representasjon.

Bryggeribesøk på Aldaris i Riga, Latvia.

I august presenterte Ringnes en gjenoppliving av Hamarpilsen i anledning byens 150 års jubileum i 1999. HCØ fikk anledning til å ha egen stand på Hamarmart’n med salg av dette brygget. Høsten nærmet seg, og den årlige Ølfestivalen var blitt en fast tradisjon for et besøk. 20 klubbmedlemmer deltok på ølkongressen og den etterfølgende messen.

Hamar Mart'n: HCØ med egen stand og salg av Hamar-Pilsen.

Året ebbet ut med de tradisjonelle månedsmøtene på stamstedet. Calle gikk fra oss. Det summet litt i Ringnes, og årets juleøltesting ble avlyst. Forholdet til Pilsens Venner kjølnet. Det var tøft å være ølvenn. Men vi pyntet oss opp med nye klubbgensere, sommer- og vinterutgaver.

Så var det klart for 5 års jubileum. Året var 1999 og Hamar fylte 150 år.

Året startet med Generalforsamling 15. januar, og fra nå av skulle formannen hete president og bære kjede! I mars ble det arrangert nytt ølkjennerkurs, Trinn 1, men hvor ble det av resten av trinnene?

30 medlemmer satte kursen for Odense i mai. Dette var første tur til Danmark, men opplevelsen skulle vise seg å føre til årlige turer til våre danske venner og etter hvert besøk på små eksklusive bryggerier. Men denne gangen var det øl fra Albani Bryggeriet som ble testet.

HCØ ønsket å ære personer som på ulike måter fremmer god ølkultur og opprettet hedersprisen ‘Årets Øljekk’. Den første Øljekk ble tildelt HA-journalist Bjørn-Frode Løvlund bl.a. for hans ukentlige ølspalter, og han mottok prisen under jubileumsmiddagen 4.juni, hvor bl.a. ordfører Aspeli var blant de spesielt inviterte gjester sammen med ca. 50 av klubbens medlemmer.

14 dager senere var det jubileumsarrangement i gågata. Krus Landhandleri var basen, og vi hadde informasjonsstand og solgte Hamarpilsen.

Vårt stamsted introduserte nytt irsk øl (Caffreys) til sitt allerede rikholdige utvalg. Ølets venner hadde nok likevel ikke gode kår i Kongeriket. Pilsens Venner så seg ikke i stand til å arrangere årets ølmesse. Alle som arbeidet med ølkultur og fremme av måtehold møttes den gang som nå med en kald skulder fra styrende makter. Dette året får 29 avholdsorganisasjoner nesten 30 mill. til fordeling, og får sitte i alle komiteer som skal drøfte alkoholpolitikk i landet. Hvor er balansen?

Vi ønsket nå internasjonale medlemmer velkommen, og de første var ikke uventet våre danske venner.

Under Hamarmart`n hadde vi igjen egen stand og solgte Hamarpilsen.

Øl er selvsagt i sentrum, men mange liker også en liten akeskvett til, vi er jo hedemarkinger de fleste? Trønderne har selvsagt sitt Lysholm, men den kommer aldri opp mot Løitens. Så hva var mer naturlig enn at vi besøkte Løiten Brenneri og en Akevisitt? 16. oktober startet en kulturell og historisk rundreise. Første besøk var Hamar Bryggeri med omvisning, og så gikk ferden til Gotmar Rustads enmannsforestilling om livet rundt Løiten Brenneri i gamle dager. Turen ble avsluttet på Sætra ved Scandic.

Året ebber ut på vanlig måte med informasjon om neste års utenlandstur. Møtekveldene er faste, julen ringes inn og vi er nesten 120 medlemmer.

Vi gikk inn i et nytt millenium, og ølvennene hadde fortsatt vanskelige kår.

Generalforsamlingen kom sammen 21. januar. Stein Rune Bakke fra Ringnes mottok Årets Øljekk som en anerkjennelse for det arbeidet han hadde gjort for klubben siden starten. Vi meldte oss ut av Pilsens Venner, som senere dette året gikk i oppløsning. Norøl – Norske Ølvenners Landsforbund – var nå eneste landsomfattende forum for ølsaken.

I mars møttes 24 medlemmer på Sætra ved Scandic for å ta hjemmebryggingen i øyesyn og smake på hjemmevarene.

Klubbkvelden i mars ble avholdt på Svare og Berg, og i slutten av måneden legger klubbens medlemmer ut på tur til Praha, det undergjærede ølets mekka, pilsens hjemland. Spør dere meg, så burde Tsjekkia være ett fast valfartsland for ølentusiaster hvert tredje år.

Ølstrupen, HCØ`s egen klubbavis ser dagens lys i april, og selvsagt ble første utgaven viet Praha-turen. Presidenten får sin faste spalte. Hjemmebrygging av øl blir satt på agendaen og vi vurderer medlemskap i Norøl.

I mai fullførte vi den første oasevandringen til noen av byens skjenkesteder. Det ble kåret beste skjenkested, og ikke uventet vant vårt stamsted denne gangen.

Så kommer sommeren og sommerølet skal testes som seg hør og bør, og stedet er Vangbanen. Skal ikke her fortelle hvem som vant, men det var mye god grillmat fra Finsbråten.

Sommeren gikk over til høst og den 14. september reiste vi på VIP-tur til det kjente Carlsberg bryggeriet i København, og det ble en uforglemmelig opplevelse.

Norøl hadde nå overtatt for Pilsens Venner og arrangerte Ølfestival på Chateau Neuf. Her var det både ølsmaking og innføring i hjemmebryggerkunsten og ikke minst, debatter, foredrag og ompa-ompa musikk. Høsten gikk mot vinter, vi meldte oss inn i Norøl og de faste fredagsmøtene ble godt besøkt.

I november var det juleølfestival på Chateau Neuf, som så ut til å bli den nye storstuen for ølentusiaster, og mye av æren for det hadde Oslostudentenes Hjemmebryggerlaug.

Etter en vellykket sommerøltest satset vi også på vår egen juleøltesting, og dette ble en vellykket blindtest hvor Ringnes gikk av med seieren.

Og julen ringes inn og vi er nesten 150 medlemmer.

Generalforsamlingen ble igjen samlet i Stallen (Scandic), med nytt tidspunktet i månedsskiftet januar/februar som også ville bli det faste tidspunkt i fremtiden. Årets Øljekk blir tildelt Bjørn Nygaard, og som takk for prisen gir han oss nok en gang en grundig innføring i den edle drikk.

Frem mot våren gikk vi på våre faste møter. I mars kåret vi beste pilsner og denne gangen stakk Hansa av med hedersprisen.

Dublin var årets utenlandstur og det skjedde i april. Mai måned fikk sin oasevandring, og denne gangen ble Dirty Nelly kåret til byens beste skjenkested.

Dublin: Levende folkemusikk rundt bordet, midt blant alle oss andre.

Juni skulle ha sin sommerøltest, og for andre året møttes vi på Vangbanen til testing og bespisning. Hansa ble dette årets sommerøl i blindtesten. Jeg forbigår den åpne testen og konstaterer at grillmaten var av ypperste kvalitet.

Etter sommerferien var det klart for tur til våre danske venner. Denne gangen besøkte vi den kjente puben ‘You`ll never walk alone’ i Kolding, og en ølentusiast ble bare blank i øynene. Vi besøkte også Herning og Ålborg, begge med et misunnelsesverdig ølassortiment.

Det ble også tid til et besøk til SØL (Skjeberg Ølklubb) og Borg Bryggerier denne høsten.

Den årlige Ølfestivalen i regi av Norøl og Oslostudentenes Hjemmebryggerlaug ble nok en gang avviklet i studentenes storstue, Chateau Neuf i Oslo.

I oktober var det igjen klart for besøk i Gildehallen og ølskribenten Bjørn-Frode Løvland fra HA fortalte om sine erfaringer med vår edle drikk.

The Irishman var fortsatt vårt faste tilholdssted, men innimellom besøkte vi også andre puber på våre fredagstreff, og i oktober var det klart for en tur til Svare og Berg.

Og det stundet mot jul.

Generalforsamling på nytt i Stallen (Scandic) 2. februar. Alt det formelle gikk unna i rekordfart for at medlemmene skulle få nyte det sosiale samværet maksimalt. Årets Øljekk ble tildelt klubbmedlem Kjell Bjerkås. Først og fremst for at han nå kan tituleres som Norgesmester i hjemmebrygging.

De faste fredagsmøtene ble fortsatt godt besøkt, og i mars inviterte vi Hamars innbyggere til en ølkulturell eller som avisene skrev, «harry» -tur til systembolaget i Charlottenberg. Men uansett var den gode hensikt å vise hva svenskene kan tilby sin befolkning av den edle drikk. Vi fikk mye oppmerksomhet og presseomtale, ikke å forundre seg over det, vi bor jo i Norge og ølvennene har fortsatt trange kår. På Norøls generalforsamling i 2003 blir vi tildelt hedersprisen for årets stunt. Hva skal en ølentusiast si?

Øl-tur til Charlottenberg

Samme måned besluttet styret at våre månedlige møter skal starte klokken 18:30 slik at vi kan ta opp spesielle temaer før stamstedet blir overfylt av andre gjester.

I mai var det igjen klart for oasevandring, men denne gangen gikk/kjørte vi en bryggerihistorisk vandring. Først besøkte vi Hamar Bryggeri med kåseri og omvisning. Deretter gikk turen til det som en gang var Jernbanebryggeriet (ved Grandsenteret). Med buss reiste vi så til Ridabu og besøkte det som en gang var Vang Bryggeri og som i dag huser et salmakeri. Bussen tok oss videre til restene av Nerkvern Bryggeri ved Brumunddal, og deretter til Stafsberg gård hvor det i forgangen tid var en skysstasjon og bryggeri.

I juni var det klart for en presentasjon av det nystartede Østerdalen Bryggeri på The Irishman. Det er betenkelig at nyetableringer av bryggerier satser i pils-segmentet.

Så var det igjen klart for nok et besøk i Danmark og Odense og våre venner der. Vi besøkte et lite spesielt bryggeri som heter Refsvindinge som året før hadde fått sitt øl, Ale nr 16, kåret til Danmarks beste og verdens tredje beste ale.

I slutten av august var det vår tur til å besøke Østerdalen Bryggeri på Rena, hvor vi ble vist produksjonslokalene og fikk smake på ølet. ØB satset også på å selge flaskeøl med spesialbestilte etiketter.

Høstturen førte oss til Stockholm Beer & Whiskyfestival. Mye godt øl å smake på, men slitne ben likte ikke at bord og stoler var totalt fraværende. Vi var innom flere puber med sjel, stemning og ikke minst imponerende utvalg i og rundt Gamla Stan. En fulltreffer for ekte ølentusiaster.

Før julestria satte inn testet vi ut årets juleøl på Chateu Neuff i Oslo. Vi smakte oss gjennom 12 sorter, og ingen blir vel forundret over at stemningen ble som ølet; Upåklagelig!

Det var kaldt i landet, og medlemmene prøvde å komme seg etter en slitsom jule- og nyttårsfeiring. Generalforsamlingen ble den første store testen på at formen var tilbake. Vi hadde flyttet tilbake til vårt stamsted, The Irishman, og den formelle delen ble klappet raskt igjennom for at årets første store sosiale sammenkomst kunne begynne. Vår vert på stamstedet, Jan Henrik Knutsen, fikk Årets Øljekk.

I februar tok vi turen over Mjøsa, nærmere bestemt til Hønefoss og en liten aktiv klubb som arrangerte ølfestival. Fantastisk hva 17 medlemmer i De tørste kameler kunne få til.

I mars arrangerte vi Bokkølsymposium hvor flere klarte opptaksprøven som Bokklærd, dvs å kjenne igjen de 4-fire bokkølene som var igjen på det norske markedet.

De faste fredagstreffene ble godt besøkt gjennom vinteren og våren.

I mai ble det igjen oasevandring, og denne gangen ble vandringen lagt opp som ett rebusløp der vandrerne ble inndelt i lag som skulle finne de skjulte vannhull! Under vandringen skulle mange spørsmål besvares og beste laget vant som seg hør og bør.

28. mai var det igjen klart for Danmarkstur og besøk til våre danske venner. Selvsagt var det innlagt ett bryggeribesøk, og denne gangen besøkte vi Ørbæk Bryggeri som lager økologisk øl.

I august hadde vi grillparty med nogo attått, og i september besøkte vi Valdres Gardsbryggeri, nord for Fagernes og høgt opp! Godt øl, spennende smaker, det var definitivt ikke pils! Synd det skal være så vanskelig for de små bryggeriene å komme inn på markedet. Se artikkel annet sted i avisen.

Norøl prøvde i samarbeid med et managementselskap å sparke liv i Ølfestivalen i Spectrum igjen, men som nevnt mange ganger tidligere, det er trange kår for ølentusiaster i Norge. Avlysningen kunne kanskje også skyldes at Oslostudentenes Hjemmebryggerlaug igjen ville ha sin Ølfestival i sin storstue på Majorstuen.

Oktoberfestivalen i Ringsaker vil jeg forbigå i stillhet når det gjelder øl, men maten var fantastisk. Vi konstaterer at noen prøver, men Oktober-festival forplikter også når det gjelder øl!

Som nevnt ble det igjen Juleølfestival i Chateau Neuf i november. Mye godt juleøl, og fra flere land. Nå må vi samle oss rundt våre mørke og sterke ølsorter før den er en sagablott i vårt markedsorienterte land.

Men det ble jul dette året også.